Søk i denne bloggen

torsdag 14. juni 2012

Etappe to

Typisk at en våkner tidlig når en ny reise står for tur. Klokka er berre litt over fem no, og eg har gitt opp og krype inn igjen i drømmeland. Min overaktive fremre del av hjernen har tydeligvis sitt og seie, og siden den meiner det er veldig viktig og fortelle meg ting når eg egentlig skal sove og sidan den ikkje lar seg lure av mine fantastiske psykologiske virkemiddel akkurat no, så heiser eg det kvite flagget og overgir meg. Som nevnt skal vesle meg ut i den store verda igjen. En burde kanskje tru at eg har blitt vant til hyppige forflytninger allereie, da det no nærmer seg en mnd på tur, men nei! Eg trur kanskje det til og med er viktig for meg og ha slike stunder med undring innimellom, det er ein måte eg får tid til å tenke over alle inntrykka så langt og får mulighet til å glede meg til det som fortsatt skal skje. Den delen av turen som eg begynner på no markerer dessutan en overgang. Så langt har ferien nemlig ikkje vore veldig sosial, med nokre unntak. Den neste delen, eller etappe to av Asia-opplevelsen blir heilt annerledes sidan det da blir felles organisert tur med kilroy.  Eg er veldig spent,  noko som min tidlige oppvåkning viser. Det minner litt om natta før europaturen i 2000. Den natta sov eg riktignok ingenting, men det var ei særs minneverdig natt, i og med at eg la meg under stjerne-klar himmel heime og filosoferte over det eine og det andre. Eg husker også kva nokre av mine tidligere kull-venninner sa etter deira Asia-tur : det var veldig fint og reise, men nokon ganger fikk en nesten ikkje tid til å bearbeide alle inntrykka. Eg merker sjølv økt behov for å skrive og tenke gjennom ting.

Idag går turen videre til Kambodsja. Det blir buss fra Bangkok, og turen kjem til å ta ca ti timer. På nettet blir det gitt mange tips om korleis komme seg til målet, og det virker rett og slett litt travelt. Ein må ikkje under nokon onstendigheter snakke med folk som prøver å tilby billige turer på grensa, då man fort risikerer og bli køyrt til feil plass og lurt for mykje penger. En må bytte transportmiddel fleire ganger, særlig ved grenseovergangen, og nettet beskriv at dette ofte blir varme og ubehagelige turer. Eg er fornøgd så lenge målet nås før alt for seint ikveld, så krysser fingrene for at reisepenger følger meg på veien. Ofte er ein avhengig av en del flaks:  Når eg var i Agadir (marokko) og vi skulle videre til marrakech med buss, var det nokre marokkanske menn som slengte bagasjen sin inn i deira buss. Dei snakka så klart ikkje engelsk, og det fantes ingen informasjon ellers på stasjonen som skapte anna enn total forvirring. Heldigvis var det en lokal student der som kom bort og hjalp oss frivillig. Koffertene blei fjerna fra bussen og plassert på nytt inn i den bussen vi skulle ta. Gudene veit kor vi hadde havna uten hans hjelp. Tilsvarende flaks hadde vi og i Hong kong, da hostellet skulle oppsporast. Det befant seg nemlig inne i ein stor marknadshall som vi nok hadde gått forbi om det ikkje var for ei jente som hadde vore på samme buss som oss og som viste oss veien til heisen vi måtte ta opp ti etasjer for å komme fram.  Folk kan vere veldig snille, så det er gull verdt når ærlige mennesker dukker opp. Kambodsja skal visst vere kjent for å ha veldig mange lommetyver, så no blir det viktigere enn nokon gang å passe på tinga sine. Det meste blir forøvrig stående her. Eg har kun med meg nødvendige toalettsaker, kle for ni dager, nokre bøker, speil-refleks og nokre andre småting som må vere med. Resten blir stående her på hostellet til eg er tilbake om ein mnd. Dei fleste tinga eg har handla får dermed vere ifred. Det blir veldig godt og reise med mi ndre bagasje, så eg trur på mange måter at den neste månaden ikkje blir alt for slitsom. 

Eg ønsker også å bruke litt plass til å skrive om maten på turen, sidan eg vakna opp med lyst på ei nybakt, varm og grov skjeve med masse smør og brunost eller leverpostei på. Eg hadde ein mistanke om at brød kom til å bli eit stort savn, og rett fikk eg. Frokosten her på hostellet består av corn-flakes, loff og tynn te utan smak. Av pålegg kan hostellet friste mellom to valg: appelsinmarmelade eller jordbærsylte. Det er sannsynligvis sju år sidan sist , men som eg allereie har lært av min gode venn Jan fra Singapore, så er søte ting Veldig normalt til frokost i Asia. Ellers består måltider av mykje ris og nudler, også tilbehør som eg ofte utelukker i Norge. Men syns i utgangspunkt et maten her er meir tiltalende enn i Kina, der alt var 'spicy'  og dermed umiddelbart erklærte krig mot smaks-løkene og appetitten min. Det hjalp heller ikkje at vanlige 'små snacks' som kunne kjøpes fra utallige boder, ofte bestod av illeluktende supper som ein ikkje ville vite kva inneholdt. Som Nils Martin sa før reisa: En spør ikkje før etterpå kva ein faktisk har stappa i seg.  Nokre ganger føles det som eg har landa midt i en episode av Robinson-ekspedisjonen. 

 Det skal også seiast at eg har åte gode ting og. Flymiddagen fra Hk til Bangkok står fram som eit glitrende eksempel, i tillegg til skikkelig kinesisk and i Beijing. Maten her er også fullt etande, og eg har fått tak i tilnærma grovt brød en eller to ganger. Det minner meg ofte på kor glad eg er i heimlandet mitt og Europa generelt,  og eg skjønner kor heldig eg er som har alt eg treng og meir til i mitt lille land. Klisje, men dog en alle bør oppleve for å få litt perspektiv på ting.

Det får bli alt for denne gang. Trøttheten innhenter meg, så eg skal synke under dyna litt til før eg står opp til neste etappe på turen min! 

Translate

La vita è bella

About me: