Søk i denne bloggen

torsdag 7. februar 2013

Tornado


(Tor)noado i ein Ny(dal)

Torunn har kraft som en tornado!
Sitt heime dagen etter eg har vore ute på vift i Førdes mystiske gater. Hadde det meget moro, mestparten av kvelden, kanskje med unntak av en svært lang busstur heim (var innom både slåttebakkene og Haugum, en time etterpå var eg endelig på vei mot Vieåsen) så eg har vore noko sluggish idag. Hadde planer om eg svømmetur, men det holdt med tanken. Heldigvis hadde eg laga middag igår, så slapp ytterligere anstrengelser bøyd over komfyren.

 Idag har eg gjort lite fornuftig: Lest ferdig 50 shades (som selfølgelig står på MÅ-LESE lista) , sett nokre episoder med CSI, surfa på nettet og kvilt meg en del i senga. Sov til klokka eitt, så dagen har forsåvidt ikkje vore så lang. 

No tenkte eg det var på tide med litt blogging igjen; Spesifikt fortsette med nyttårsforsettet mitt, som er å skrive litt om personer som betyr noko for meg.

Navnet på dagens person, kan finnes i tittelen på bloggen. For dei som fortsatt klør seg i hovudet, kan eg avsløre at navnet er Torunn. Det tilhøyrer en av dei venninnene mine eg har kjent lengst; Faktisk heilt sidan første klasse på barneskulen. Med andre ord finns det tusen små historier som bind oss saman og som gjer vennskapet ekstra verdifullt for meg.


Torunn har alltid vore ei veldig snill og medgjørlig jente. Det var lett å få ho med på kjekke ting, og ho er ei jente som du kan stole på i tjukt og tynt. Vi har vore på turer, tatt muntlig eksamen ilag, filosofert, laga film ilag, skreve historier saman, vore på utallige fester, og ikkje minst, kjent kvarandres historier så lenge at ho nok husker ting eg ikkje gjer, og omvendt. Idag jobber ho som bioingeniør, bur i Bergen og er for tida saman med sin utkårede Jens. Ho har eit stort hjerte, og mange drømmer. Blant anna har ho snakka om å reise til utlandet for å gjere noko heilt anna ei stund. Ho er glad i dyr og kreativ. Faktisk har ho begynt å male litt, noko som eg finn meget fascinerende. Ho har eit bølgete og fint hår, som ho ikkje er like fornøgd med sjølv, men kva slags jente er vel det? Tidligere hadde ho faktisk hår heilt ned til bakenden, noko eg nok var en smule sjalu på. Beina er superlange, som har ført til mange frustrerte runder i diverse jeans-butikker. Beina blir brukt til å utforske Bergens fjell-natur, og til å sykle dit ho måtte, uansett vær. I tillegg held ho seg sunn og frisk, med å ete ganske sunt, men ikkje SÅ sunt at andre blir irriterte. Gi ho en brownie, og dagen er redda.


Alle har gode og dårilge sider, men eg syns faktisk det er vanskelig å finne nokon med Torunn. Det ho gjer, er alltid i beste meining, og sjølv om det kan irritere meg en smule at vifta blir slått av og på når vi søv på samme rom, er slike ting som ingenting å rekne med tanke på kor utrulig viktig denne jenta ha vore for meg. Når eg flytta til Bergen, og ikkje kjende nokon, var ho klippen i tilværelsen. Ho var der, stødig og trygg, og når eg ser tilbake på det idag er dette kanskje en av dei viktigste punkta for at det gikk bra i byen etterkvart.

Noko av det beste med vennskapet har vore felles turer. Torunn blir nesten alltid med, noko eg er veldig glad for, sidan ho er den perfekte reisepartner. Det er aldri mange klager fra ho, uansett kor sliten og lei ho er. Den einaste gangen ho virkelig har gitt uttrykk for noko var på eit hotellrom i Marseille, der nattesøvnen til meg og Solhild plutselig blei avbrutt av eit hjerteskjærende skrik. Eg vakna med bankende hjerte, sikker på at nokon nettopp hadde dødd, men heldigvis var det eit mareritt og ikkje en gal fransk morder interessert i jenter fra Norge. Torunn er visst glad i å snakke i søvne, og tydeligvis skrike dersom drømme-situasjonen tilseier det. La meg understreke at dette er første og siste gang eg har høyrt det skje, og vi har vore på utallige overnattinger ilag. Når vi gikk på skulen, var vi ofte på besøk hos kvarandre, og overnatta eg med henne, låg eg i fotenden og stirra opp på porselensdokker som befant seg på veggen oppafor Torunn. Eg syns dei var litt skumle, noko som eg trur Torunn fant ganske morosamt. Ellers var det ganske hyggelig på rommet henna. Ho hadde ei datamaskin, der vi spelte mykje destory, og CD-spiller som blei brukt til å lytte på Ace of Base og Natalie Imbruglia til øyra nesten datt av. Nokre ganger hang vi også med brødrene henna, eller vi såg på tv inne med familien.

Når vi var ferdig på ungdomsskulen havna vi faktisk i samme klasse på VGS, kor vi blei kjent med ein større gjeng som vi fortsatt har god kontakt med idag, sjølv om vi spredd for alle vinder. Det blei mykje kortspeling og snakking om det som opptok oss på dei tider. Eg trur ikkje det fantes, eller finnes, ei sjel som kunne sei noko negativt om Torunn. Ho er ei flott jente, rett og slett. I tillegg er ho glad i dyr, SÆRLIG små nusselige pusekatter!

Torunn er veldig viktig for meg, og eg merker det er lett for å bli sint på henna vegne om det skjer noko som er negativt, og likeså lykkelig når ting går riktige veien. Dersom nokon prøver å behandle ho dårlig (utrulig nok) får dei med meg å gjere.

Eg har eit lite ubevisst håp om at ho kanskje flytter til Førde engang, ellers må kanskje eg kaste inn handkleet og komme krypande til Bergen. Eg kjem i alle fall alltid til å halde meg nær denne jenta, noko anna  er ikkje akseptabelt!


Translate

La vita è bella

About me: