Søk i denne bloggen

mandag 18. mars 2013

Brudd-stykker


Det har vore dager fylt med ei mangfaldig blanding av rubiner, smaragder, steiner og nokre biter av rusk. Sidan sist fredag har eg haika meg til fjerne fjorder der øde fergekaier lengter etter dopapir, bergenserer som klaprer avgårde på brostein, spilt bingo på danske bølger, og feira irlandsk st.patrick day saman med italienske vibber på lituensk ølbefengt jord. Eg har hatt premium selskap alle desse stadane, også mellom Førde sine mursteinbygninger. Det har vore bordvers med 30 deler, historier om kryping under bordet, hasardiøs køyring i bil med ekte spoiler, flau dansing på soldekk for å halde varmen, og et surt lituensk ansikt som spør kor guten er hen. Eg har vore på tankevekkende foredrag om byråkrati som drep evnen til å hjelpe dei som treng det, spist på indisk restaurant sjølv om tunga mi brenner berre eg tenker ordet chili, drukke tepulver på bussen, og gitt tålmodige sekretærer hoderystende latter-anfall over min dårlige planleggings-evne. Eg har spist ost, skinke og ost produsert på en kjemisk fabrikk, ledd over meg og mine venninners film-skaper evner, og forelska meg i ei lyseblå veske. Eg har gratulert en nydelig 30-åring og en fortsatt forelska 50-åring, og mest av alt har eg gleda meg over kor vakker verda og menneska i den er.
http://pinterest.com/ninjafighter/how-i-try-to-live/
Eg har også fått testa mine italienske talenter både ved å tilfeldigvis havne ved sidan av et ekte eksemplar i en overfylt bar, og ved å benytte meg av Oddbjørn By sin eineståande MEMO-teknikk til å fylle eit lite spennende hotell i lituenia med rare bilder som skal minne meg på italienske ord (nokon som hopper på ei trapp forma som en E i raskt tempo((tempo))). 
Dette er tatt fra eit fint blogg-innlegg eg fann: 
Often hope seems like a web. We grab hold of it but quickly notice it amounts to nothing; it dissipates in our hand. We become discouraged because we can’t see its substance. Hope may appear empty and transparent. True, you can not see nor touch its power. Yet its power is substantial. Hope is the rope tossed to us by our higher self. Grab onto it. Hold it. It leads to the steady boat of belief and knowing. And on that boat is where you want to be. Eg har også brukt tid på å samle mitt håp, ved å klippe trådene som holdt meg borte fra det. http://mirrorgirlblog.wordpress.com/
Ifølge sjåføren har ferga ikkje gått på fleire timer, ikkje noko ny i sikte. Bilen min står trist og forlatt på moskog, og eg har mykje jobb som skal gjerast denne veka ! with Monica Instefjord at Oppedal Ferjekai.

Ei kjempefin bok eg fikk lest 
As I look around, more people than not are consumed with some sort of worry, doubt, fear or insecurity. The mind is inundated with external words of gloom. But more than that our internal words are of exhaustion and frustration; as if all this life stuff is getting to be a bit too much; as if we’ll never come up for air. And when life presents us with the most perfect of gifts, we pull back; scared due to a lifetime of scars and pains. If we could tap into the minds of those gathered in a room, only one or two would be without concern. Instead most everyone is buried under something that could easily keep them up all night. I can’t say why life is this way; why it is we are so vulnerable to turbulence. And if there’s one thing the human mind repels against, it’s the state of vulnerability. 
Eg kjenner mange flotte individer etterkvart, og en av dei sa til meg nylig at det var vanskelig å gi slepp på surrete tanker og dårlig samvittighet. Det var også ei vakker stund på flyet, der latter erstatta redsel på modigste vis, og ikkje minst en favoritt-låt som krafsa seg fast i hjerterota mi (livet er så sweet).
Eg er tre bøker klokere med enda eit nytt prosjekt (smile til ti framande kvar veke), og har kjemisk perfeksjonert hårmanke. Føttene mine er skrubba og polert til live igjen, og nye kle omhyller en sjokolade-befengt kropp. Eg venter på ei ferge som fekk motorstopp og ser rosa skyer på himmelen over Lavik. No gleder eg meg til å komme heim, og til jobben min. Eg håper mine flotte 'klienter' . 

Translate

La vita è bella

About me: