Søk i denne bloggen

tirsdag 16. juli 2013

Helsetjenesteaksjonen


Nokre ting kan få sinnet mitt til å boble og tankene til å koke. En av desse tinga, er at dei som treng det mest, ikkje får det dei treng på grunn av at økonomien ikkje tillet det. Vi er et av verdas rikaste land, men likevel opplever vi alt for ofte at pasienter og foresatte ikkje føler seg høyrt og at behandlinga er for dårlig. Derfor støtter eg meg hundre prosent til helsetjenesteaksjonen, som er i gang no.


Nordfjord DPS har for eksempel blitt kåra som "best i landet" i forhald til kriterier som blant anna går på ventelister, fristbrot og epikrise-tid. Men Epikrisetid, antal behandlere og venteliste, seier ikkje nødvendigvis noko om kvaliteten på arbeidet som blir gjort. 

Ein måte å unngå «fristbrot» på, er å la vere å tildele pasientar som burde hatt det, rett til prioritert helsehjelp3. Ein annan måte er å definere første samtale som behandlingsstart. Dei regionale helseføretaka fekk i 2008, saman med Helsedirektoratet, laga såkalla rettleiarar for prioritering for ulike sjukdomsgrupper, og det er eit spørsmål om desse opnar for slik praksis (gjennom «uavklart pasient»). Slik tilnærming kan forklare at ein ved eit sjukehus fann at 90 prosent av pasientane som venta på operasjon, allereie var definert med «ventetid avslutta» fordi dei hadde vore til samtale. Ved eige sjukehus er alle pasientar vi har operert for fedme dei siste åra, definert med «ventetid avslutta» lenge før dei blir operert.
Føretaka ser seg tent med slik tilnærming fordi dette gir fine rapportar utan fristbrot, men god pasienttilnærming er det ikkje.
INGA BETRING. Når fleirtalet av pasientar som ventar på behandling, er definert med «ventetid avslutta før aktuell behandling» er byrja, er dette sjølvmotseiande. Dette er ikkje i tråd med intensjonen verken i pasientrettigheitslova eller ventelisteforskriftene, det gjer statistikk over talet på fristbrot meiningslaus, og det bidrar til å skjule kapasitetsproblem. ein tenker seg om, viser ventelister at det er behov for tjenester, og dersom målet på kvaliteten av desse, skal vurderes ut ifra kor lang tid nokon bruker på å skrive eit dokument, er det ikkje rart at mange pasienter kjem med historier om korleis dei føler seg avvist i helsevesenet. Når legen berre har tid til å snakke med pas. i kort tid, fordi det er mykje byråkrati som skal gjerast for at dei skal dekke krava for "forsvarleg helsehjelp", kan dei ikkje ta seg god tid til å sette seg inn i ein sak. I artikkelen om Nordfjord DPS  skrives det om kor bra det er at "samarbeidet mellom kommuner øker, men det vektlegges ikkje korleis dette "samarbeidet" arter seg. Når sjukepleiere må ringe rundt for å finne ut kven som "tar ansvar" for pasienten, blir det ikkje mykje tid til overs til pleie av dei det gjeld. Det at ISP (indre sogn psykiatrisenter) har færre sengeplasser, utpeikast av T. Aare som et bevis på at samarbeidet mellom kommune og DPS`er fungerer, men fokus er lite på kva pasientene sjølv synes om dette. Det samme gjeld Levanger sjukehus, som har fått skryt på grunn av færre sengeplasser, sjølv om pasientene sjølv kanskje ikkje er like fornøgde. 
Fra pasient: Legg man seg idag inn på en sengepost for behandling av depresjon, får man straks beskjed om kor lenge det vil vare. . Slik har man standardisert produksjonstiden (les: behand-lingen) etter modell fra Toyotafabrikken i Japan.
Den psykiatriske pasienten som søker omsorg, blir ofte stemplet med negative terminologier som oppmerksomhetssøkende og manipulerende, slik psykolog Arnhild Lauveng så fint beskriver det i sin selvbiografi, Imorgen var jeg alltid en løve, om sin tid som psykiatrisk pasient. Lauvengs erfaringer etter ti år som pasient i psykiatrien stemmer overens med mine egne erfaringer som psykiatripasient.

Det har vore fleire saker i media dei siste åra, som viser kor gale det kan gå, når pasienter ikkje opplever å få tilstrekkelig hjelp. Eller for å sitere Finn Skårderud om Psykisk helse den 26.06.13 "Våre sinn blir markedsvurdert. Til hvilken pris? Hva koster et komplekst 
kor mykje "koster" eit traume? Og kva med
Schizofreni-behandling? Virker kalde bad fortsatt?
traume for tiden? Hvem fikser rusavhengighet til redusert pris? Senger er dyrere enn stoler, medisiner billigere enn samtaler, og kjapt er billigere enn langvarig. Anoreksiavdelingen må kutte matbudsjettet. Schizofreni lønner seg definitivt ikke. Min venn i parken er småfull, meget vennlig, men slett ikke produktiv. De viktige konfliktene er forflyttet til mellom administrasjon og klinikere. Eller den er flyttet inn i klinikernes sinn. Vi forventes å være lojale oppad, men faglig etikk tilsier at vi skal kjempe for pasientene. Ofte går det ikke opp, og det produseres etisk underskudd.
Tidvis er jeg pessimist. Systemene er blitt for dinosauraktig store og ansiktsløse. Men så tenker jeg at vi slett ikke må gi oss. Vi må lage mer konstruktiv uro i Helse-Norge. Da må debatten føres tilbake til det vesentlige: ikke den økonomiske bunnlinjen, men verdier. Det er noen grunnleggende konflikter mellom menneskeverd og mennesket målt som økonomisk verdi".

Det beste er kanskje å skyve alt under teppet? 
Eg deler Melinda sin fortvilelse over at dette ikkje når meir fram i media: 
"Men hva jeg sitter igjen med, er følgende tragiske tanke: En politikers stabbur fikk mer medieoppmerksomhet, enn legers brutale avdekking av et Helse-Norge i fritt fall. Istedet dyrkes agurknyhetene. Jeg skjønner ikke hva som ligger bak vurderingen. Kanskje alvorlige og skandaløse tema ikke selger i ferien, om ikke det involverer drap eller forsvinninger. Kanskje det er for tungt stoff, leger og byråkrati, nei, badetemperaturer er det viktigste å lese om når vi er i feriemodus.
Eller kanskje det er for skremmende stoff? Er media redd for å ta tak i noe som er så omfattende?"






Meir lesning: 
Thor-Erik Forsmark
  for 6 dager siden

  • Som foretaks tillitsvalgt på St. Olav for Norsk Psykologforening, må jeg beklagelig vis si meg enig med artikkel forfatteren. Det er ille med hvor få psykologer det  egentlig finnes på sengeposter og poliklinikker på St. Olav og forunderlig hvor mange, som artikkel forfatter påpeker, sykepleiere, sosionomer og pedagoger som har behandler og utreder funksjoner.

Professor Jan Helge Solbakk kommenterer rådmannen med den røde og grønne tabellen over sykehusinnleggelser (innlegget på Nrk.ytring kan kommenteres):
Meir om dette: http://www.dagensmedisin.no/debatt/pasientrettar-og-ventetid-/


Å redusere byråkrati, er like vanskelig som å få tannkrem tilbake til tuben



PER FUGELLI STØTTER HELSETJENESTEAKSJONEN:
- Mennesker er ikke hermetikk!
Leger og sykepleiere slutter ved Ahus







Translate

La vita è bella

About me: