Søk i denne bloggen

mandag 22. juli 2013

Til BuRsDaG- EsPeN


Til bursdagsbarnet

No hadde eg egentlig skreve eit langt innlegg om dagens utvalgte nyttårs-forsett, men passande nok forsvant det med eit lett trykk. 

Den eg skreiv om var Espen, som eg hadde den ære av å bli kjent med som psykologi-spire, har delt hus med og den eg klaga til når hælene blei for høge etter en vimsete tur på byen. 


Espen er egentlig ekte hollender, om du trekk fra det at han har budd i Norge heile livet. Nederlandske fraser og merksnodige lyder dryssa nedover en smart familie. Faktisk var det slik at eg sjølv forstod eit og anna ord om eg spissa øyra litt ekstra, og eg fikk straks sansen for både teknokratene av nokre brødre og

den kvinnelige terapeutiske delen av familien, som eg alltid hadde hyggelige samtaler med. Espen har alltid vore familie-kjær, og har arva mange av dei omsorgsfulle egenskapene som familien`s skattekiste kan by på. Han har alltid vore snill og raus med sine med-mennesker. I tillegg er han like fleksibel som det beste stretch-stoffet på marknaden, med evne til å slappe av like godt som en slakta makrell. Nokre ganger tok avslapninga heilt av, med ei skikkelig runde CS saman med gode venner. Da var head-settet skrudd på hovudet og konsentrasjonen ufeilbar. Ufeilbar var også drikkemønsteret. I motsetning til den typiske nordmann som ikkje kan gå meir enn tre skritt utan å snuble over ikkje-eksisterende hindringer etter å ha inntatt både ein eller to enheter over grensa. Espen derimot, var rett og slett ein mann utan vansker med dette. Ingen bein i kryss i den gården, nei. Faktisk er det slik at han både har dreve med turn og fekting, så balansen har med andre ord ikkje vore så aller verst. 

Espen har også vore en av steinerskule-elevene. Fri i sinn og åpen ovenfor ulike tanker og meninger. Fint, syns eg. Det er alltid like kjekt å prate med han, då han har gode råd å komme med, eller rett og slett berre lytter, om det passer seg slik. I tillegg er det fryktelig gøy å gå på resturant med denne mørkhåra glad-lerken. En av dei første gangene pizza skulle fortæres, blei det bestilt et gigant-monster på peppes, da hungeren hos Espen var tilsvarende stor. Eg måtte derfor trekke en smule på smilebandet, når metthetsgrensa var vel overskredet etter to stykker. "Eg gjer alltid dette", kom det fra den skyldige, utan at dette påvirka framtidige porsjons-valg. Espen er rett og slett en mann med store porsjoner: Pizza, omtanke og godt humør.

Eg ønsker Espen m. familie alt godt på bursdagen, sjølv om 22 juli har en del negative assosiasjoner knytta til seg. Men det er godt å sjå at  det som blir fokusert på idag, er samhald og felleskap. og eg håper Espen får nyte det samme med familien. 

Du er en grepa kar, og akkurat idag kan du spise så mange is du berre vil ha:D

Stor klem!

Translate

La vita è bella

About me: