Søk i denne bloggen

søndag 20. oktober 2013

Fryktelig redsel 2

Håper virkelig dette høyrer til unntaks-tilfella, men skremmende 

er det uansett.


TINN: I nesten tre år ble Tone Brown Olesrud fra Rjukan frarøvet

 livet etter det som kan vise seg å være en svært alvorlig feildiagnostisering.

Asbjørn TorgersenE-post
I 2006 opplevde damen fra Rjukan at hun ikke var så energisk som hun pleide.
– Det begynte med at jeg fikk store problemer med nattesøvnen. Faktisk lå jeg i nærmere 30 dager uten
 å få nødvendig søvn. Det var starten på det som skulle bli mitt livs største mareritt, forteller Tone Brown Olesrud til TA.
BLE IKKE TRODD OG HØRT
Det var i mai 2006 at Tone Brown Olesrud for første gang ble innlagt ved psykiatrisk avdeling på Notodden.
– Det var på grunn av lengre tids søvnvanskeligheter og generell slitenhet. Fikk noen tabletter som heter Sobril.
Tok disse helt til jeg fikk en form for blackout. Det førte til at jeg ble innlagt under tvungen psykisk helsevern,
 og ble en kasteball mellom sykehusavdelingene på Notodden, Seljord og i Skien. Det het seg at jeg hadde
 vrangforestillinger på grunn av opplysninger sykehuset hadde innhentet, og hvor det framkom seg at jeg
 skulle ha hatt en del underlige tanker og forestillinger i ungdomstiden. Det som ikke framkom var at
 disse hendelsene var knyttet til at jeg ofte gikk i søvne, og at hendelsene ikke hadde skjedd i våken tilstand.
 Det er først nå i ettertid etter at jeg har skaffet meg kopi av sykehusjournalene at jeg ser hvor galt det
hele tok fatt, sier Tone, i det hun legger til;
– Jeg vet at jeg ble betraktet som en vrang og sta pasient som ikke ville ta imot sykehusets behandling
 og legemidler for å bli frisk. Jeg fikk daglig beskjed om at jeg hadde en alvorlig sinnslidelse.
 Selv sa jeg like ofte sa at det måtte være noe annet som feilte meg. Jeg kjente jo selv på kroppen at
 jeg var totalt utslitt. Noe de bare blåste av, forteller Tone, med en god porsjon bitterhet.
– Det var også starten på en fryktelig tid, hvor sertifikatet ble tatt fra meg og psykiatritjenesten frarøvet meg
 tre år av livet mitt. En tid da jeg ble straffet på det groveste, kløpet i armen og innestengt, bare fordi jeg
 av og til kom litt for sent etter frigang som gjerne varte to ganger 30 minutter daglig.
En av straffemetodene gikk ut på at betjeningen låste inn sengetøy og madrass for at jeg ikke skulle
 legge meg ned å hvile. Helt horribelt, sier 51-åringen, som selv har jobbet i hjemmesykepleien som hjelpepleier.
– PÅSATT HÅNDJERN
En av episodene som Tone husker best, er som hentet fra en voldelig krimfortelling.
– Det jeg sikter til, var en episode der jeg ikke ville tilbake til den psykiatriske avdelingen på
 Notodden til avtalt tid. For omgivelsene mine hadde jeg nok gitt uttrykk for at jeg kunne ha selvmordstanker.
For meg var det hele tiden et rop om hjelp til å komme meg bort fra sykehuset jeg følte ikke hjalp meg i det hele tatt.
Husker som om det var i går at politiet kom og hentet meg. Satte på meg håndjern, og kjørte meg til Sykehuset
Telemark i Skien. Der ble jeg plassert på en avdeling som ble kalt 3A. Det opplevde jeg som voldsomt ydmykende.
Jeg vet godt at jeg har gjort en del ting jeg ikke er direkte stolt av i den tiden jeg ble medisinert med tunge medisiner.
Men å bli påsatt håndjern mener jeg gikk langt over det som var nødvendig, sier Tone, som også følte det svært
 ydmykende å få ha begrenset kontakt med egne barn.
– Tenk bare hvordan det føles for en mor å bli nektet telefonkontakt med ungene sine i seks av ukas syv dager.
Eller når jeg av og til hadde permisjon og tok noen øl for å døyve smerter og problemer, og ble hardt straffet for det.
En straff som gikk ut på at jeg ikke fikk gå ut igjen på flere dager. Eller når en behandlende lege sa at han skulle gi
meg så mye medisiner at jeg ikke ville huske hvordan ungene mine så ut. Er det rart en blir bitter, sier Tone, som nå er i forbløffende god form.
BLE INNKLAGET
I mars 2009 vet TA at saken til Tone Brown Olesrud ble drøftet i Kontrollkommisjonen for
Telemark. Et møte som ble holdt for lukkete dører, men hvor TA har tilegnet seg en kopi av
møtereferatet, hvor det blant annet heter;
«Man ikke kan se at Tone Brown Olesrud ikke har noen klar diagnose,
 og at hun gis mulighet til å flytte hjem til egen bolig».
– I tillegg fikk fastlegen min nå i 2012 et brev fra en lege som er ME-spesialist og som skriver at
 jeg lider av en betydelig utmattelsesproblematikk.
Det stemmer nøyaktig med hva jeg selv har hevdet helt fra 2006 da problemene med manglende søvn startet.
Dette har medført at jeg har påstartet en klageprosess som er avsendt til Fylkesmannen
 via Pasient- og brukerombudet for å få opphevet tidligere diagnose.
Pluss en søknad om erstatning stilet til Norsk Pasientskadeerstatning, forklarer Tone.
– VAR RIKTIG
TA har forelagt saken så langt vi kjenner den ovenfor Tones fastlege for kommentarer.
– I og med at Tone har erklært opphevelse av taushetsplikten min, er det riktig av meg å si at
det var gode grunner til at hun ble tvangsinnlagt både i 2006 og i 2008. Årsakene til dette kjenner pasienten godt til.
 Å gå dypere inn i de forutgående sidene som utløste psykosene, er ingen tjent med
. At hun nå framstår som en betraktelig friskere person, gleder meg, sier lege Roger Hatlen.
FIKK MEDHOLD
TA kjenner nå til at Tones sak ble behandlet i forrige uke. I kjennelsen som er datert 29. oktober,
 skriver klinikksjef for Psykiatrisk klinikk i Skien til Fylkesmannen i Telemark; «Klagen har vært drøftet.
 Etter en samlet vurdering finner vi det rimelig at klagen imøtekommes.
Klagen tas derfor til følge og diagnosen vil bli slettet fra vår journal».
– Dette brevet som jeg fikk kopi av på lørdag var helt fantastisk. Det har vært en lang og tung
kamp som jeg nå endelig kan få lagt bak meg. Nå er jeg i full gang med å tenke positive tanker
 for framtiden. Det håper jeg at mine nærmeste også gjør, sier Tone i det hun legger i vei til fjells
 for å gå på en lengre skitur.

Translate

La vita è bella

About me: