Søk i denne bloggen

søndag 6. oktober 2013

Selvskading


I det siste har eg lest ein masse om sjølvskading (Kross på halsen, og selvskading: En praktisk tilnærming). Eg blir nokon ganger fortvila når eg les korleis enkelte blir møtt når dei har gjort noko dei skammer seg over. Som om det ikkje var ille nok at dei opplever tap av kontroll, kor mykje verre blir det ikkje når dei som skal hjelpe seier at dei skal ta seg sammen, når dei ikkje får det til? Vi hadde ikkje fortalt ein unge i trass-alderen, at han må "TA SEG SAMAN" igjen og igjen, men skjønt at noko av det viktigste, var å snakke med dei etterpå. Det hjelp sjeldent å kritisere nokon for handlinger dei hadde lite kontroll over der og då. Det betyr ikkje at man ikkje setter grenser: For det er fortsatt viktig å snakke om alternative løsninger enn å skade seg sjølv.

Fant denne artikkelen og fikk litt sansen for den: Kors på halsen

Sin egen fiende - Magasinet - Dagbladet.www.dagbladet.no - 280 × 430 - Søk med bilde tilbyr nå pasientene åpen, frivillig behandling istedenfor lukket avdeling. Sykehuset i Telemark har fått gode tilbakemeldinger på dette, og har utarbeidet en rapport om overgangen til en ny behandlingsform. Tvang hjelper ikke
Pasientene viser nå raskere endring og bedring enn da de var på lukket avdeling. Tilfellene av selvskading blir færre og sjeldnere. - Jeg mener man må unngå bruk av lukket avdeling
for selvskadere. Tvang hjelper ikke. For å få til en god behandling må behandlingen bygge på gjensidig tillit. Vi vet at når pasienten møter mistillit, øker trangen til selvskading. Derfor vektlegger vi å ansvarliggjøre pasienten. Vi nekter for eksempel ikke pasientene å kutte seg opp, sier avdelingsleder Lise Studsgård ved psykiatrisk avdeling på Telemark Sentralsjukehus.

Syr uten bedøvelse

Studsgård forteller om stor grad av uvitenhet i helsevesenet. - Dette er en selvpåført skade. Derfor får mange dårlig behandling på kirurgisk avdeling. Vi har selv sett at kirurger har sydd disse pasientene uten bedøvelse, og vi har prøvd å gripe inn. Kirurgene tenker; da lærer hun nok til en annen gang, forteller Studsgård. Selve kommunikasjonen med pasienten tyder også på at det mangler kunnskaper, innsikt og forståelse, ifølge Studsgård. En myte
- Pasienten kan få høre: «Nå må det snart bli slutt med dette tullet. Kan du ikke finne andre måter å få oppmerksomhet på?». Det er en myte at pasienten gjør dette for å få oppmerksomhet eller for å manipulere, og den myten må vi slåss for å få avkreftet, sier hun. Sykehuset har laget et regelverk for kirurgisk avdeling. Ett av punktene er: «Moraliserende/negative bemerkninger fra leger og sykepleiere i akuttmottak med tanke på overvåkning/behandling av disse psykiatriske pasientene aksepteres ikke». - Samarbeidet med kirurgisk avdeling fungerer nå mye bedre her på sykehuset, sier Studsgård. For dårlige kunnskaper

Studsgård mener mange sykehus kan ha mye å lære av prosjektet i Telemark. - Det er fremdeles en stor jobb som må gjøres i helsevesenet når det gjelder forståelse for selvskading. Dette er en lidelse som er skyld- og skambelagt, sier Studsgård. Før behandlingen starter, får pasienten være med på å sette seg sine egne mål for hva hun vil oppnå med oppholdet. - Vi vil hjelpe dem med å finne andre strategier å løse problemene på enn å kutte seg opp. Det kan være å for eksempel å tegne eller male istedenfor å kutte seg opp. Noen tegner med leppestift, som en erstatning for å se blodet, forteller Studsgård.

Ofte overgrep

Hver pasient har en egen terapeut, som hun kan prate med om de underliggende problemene som fører til selvskadingen. Pasienten får miljøterapi, som består av behandlingsgrupper, fysisk aktivitet og samtale med andre. - Selvskading er et symptom på underliggende problemer. Det kan være ulike problemer som ligger bak, men ganske mange har vært utsatt for overgrep i en eller annen form. Det er viktig å sette ord på hva som er vanskelig, påpeker Studsgård. Selvskaderne har også ofte tilleggslidelser som spiseforstyrrelser. - Det er et stort flertall av jenter i tenårene som skader seg. Pasientene er ofte intelligente og flinke på skolen. Å kutte seg opp, lindrer smerten. Det blir også en kjemisk avhengighet ettersom det produseres endorfiner når de kutter seg opp, forteller Studsgård.

Smitteeffekt

De vanligste formene for selvskading er brenning av hud eller kutting. Studsgård understreker at pasientene på denne åpne avdelingen ikke er psykotiske eller suicidale. - Det hender likevel at selvskadere kan bli suicidale, og i slike tilfeller kan lukket avdeling være eneste mulighet. Vi har ikke mer enn to-tre selvskadere her samtidig, fordi lidelsen har stor
smitteeffekt. Det kan lett bli konkurranse mellom pasientene når det gjelder å skade seg, sier hun. Hun mener det blir stadig flere som skader seg selv. - Men de aller fleste kommer ikke til oss. De kommer bare til legevakten, og får ikke videre oppfølging, sier Studsgård. EGENSKADING Villet egenskade er vanlig blant ungdom. Spesielt vanlig er det blant jenter. Hyppigste skadeform er kutting. - 10,7% av 4.060 15-16-åringer har skadet seg med vilje. - 16,2% av jentene i denne gruppen har skadet seg. Definisjon av villet egenskade var i undersøkelsen:
- Kutting eller hopping for å skade seg. - For høy dose av medikamenter. - Tok illegale stoffer for å skade seg selv. - Svelget ikke-fordøyelig stoff/gjenstand. Kilde: undersøkelse utført ved videregående skoler i Hedmark og Oppland, Mette Ystgaard, UiO

--------------------------------------------------------------------------------

Økende fenomen 

psykologer og leger seier
stopp! For bedre helse
Det ser ut til at stadig flere unge skader seg selv, sier Mette Ystgaard, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Ystgaard har gjennomført en undersøkelse blant 4.060 elever ved videregående skole. 10,7 prosent av dem har forsøkt å skade seg selv. - Disse tallene inneholder både dem som selvskader for å takle indre psykisk smerte, og de som ønsket å ta livet av seg. Det kan se ut som om det er en økning i selvskadingen, men det er vanskelig å si hva dette kommer av. Dette er tydeligvis en måte ungdom forholder seg til psykisk smerte på i dag, påpeker Ystgaard, som er ansatt ved Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging ved Medisinsk fakultet. Hun mener mange unge som skader seg til å begynne med ikke alltid har så klare grunner for hvorfor de gjør det. - Ofte oppgir de mange og til dels motstridende motiver. Det kan være at de vil slippe indre smerte, eller at andre skal se hvor vondt de har det, eller et ønske om å dø. Dersom selvskadingen blir en vane blir de oftest mer klar over hvorfor de driver med det, mener Ystgaard. Hun har inntrykk av at mange synes det er vanskelig å gi ungdom som skader seg selv god hjelp, selv om det har blitt satt mer fokus på temaet den siste tiden.

Opphav:Psykiatribilag, Dagens Medisin 21/04
Mari Rian Hanger

Selvskading: en praktisk tilnærming

Sofia Åkerman

Verdensdagen for psykisk helse

Translate

La vita è bella

About me: