Søk i denne bloggen

onsdag 4. desember 2013

A Little later, and the patient dies


 

«En trussel mot sårbare pasienter

Vi ønsker å ta vare på alle
 Hvor langt skal behandling strekkes innenfor de mulighetene som er tilgjengelige, når det eneste man oppnår er å utsette døden med timer, dager eller kanskje noen uker, spør Kristin Halvorsen, intensivsykepleier og PhD i medisinsk etikk (Ytring, 9.4). Ikke særlig langt, synes hun å mene, og ønsker en slutt på hva hun omtaler som «uverdig overbehandling». Min forventning til leger og sykepleiere er at de står ved sine pasienters side og har sin lojalitet hos dem, men Halvorsen bryter med disse forventningene. Jeg oppfatter innlegget som en trussel mot noen av de aller mest sårbare pasientene, og en alvorlig trussel fordi det er deres tilgang på livsnødvendig medisinsk teknologi som utfordres. Om det muligens handler om «timer, dager eller kanskje noen uker» så er det ikke bare det; men forskjellen på å leve og være død. Hvor lenge et menneske lever er det dessuten ofte svært vanskelig å vite, og leger har advart om at tilbaketrekning av behandling basert på prognose kan bidra til selvoppfyllende profetier.

Ytterligere alvor tilføyes når helse-og omsorgsminister Jonas Gahr Støre i sin kronikk «Mer enn nok» gir støtte til Halvorsen og beskriver den såkalte overbehandlingen i livets siste fase som «skyggesiden av en fantastisk medisinsk utvikling» (nrk.no/ytring 17.4). Idealpasienten synes helst å være den kreftsyke pasienten på 75 år som sier at det er feil å bruke krefter på livsforlengende behandling til ham. Slike holdninger er dypt bekymringsfulle; ikke minst hos en helse- og omsorgsminister. I kombinasjon med en manglende politisk vilje til å kanalisere nok ressurser i retning av mange vanskeligstilte pasientgrupper blir det hele svært alvorlig. En undersøkelse viser for eksempel at Norge ligger helt nede på 20ende plass i Europa når det gjelder antall «critical care» sengeplasser. Mens Tyskland har 29.2 slike senger per 100 000 innbyggere har Norge kun 8 (Rhodes et al 2012). Slike tall indikerer underbehandling snarere enn overbehandling.»

Dette er noen av assosiasjonene jeg får når Solbakk kommer med sin Platon om «den kompetente legen», «det rette øyeblikk» og det å «avstå fra behandling eller avslutte behandling». 

Når det gjelder betydningen av ‘det rette øyeblikk’ foretrekker jeg heller denne: «a little later does not suffice, for a little later most patients die» (Sipiora 2002).

Vennlig hilsen
Astrid Musland

Translate

La vita è bella

About me: