Søk i denne bloggen

fredag 20. desember 2013

Moden omsorg






af Camilla Angeltun
Over tempelinngangen til orakelet i Delfi står det ”kjenn deg selv”. Dette gamle ordtaket blir ofte i det moderne forstått som det å ha erkjennelse omkring hvem man selv er. Det bor mer gull i dette uttrykket hvis vi skal se på den opprinnelige betydningen. I dette ordtaket ligger det også en tanke om å utvikle omsorg for seg selv. Hva betyr det egentlig å ha omsorg for seg selv?

Når det samtales om omsorg så har jeg merket meg at det ofte er den omsorgsfulle personen som blir trukket frem. Den omsorgsfulle personen evner å legge seg selv tilside for å ta vare på den eller de andre. Jeg har ofte hørt setninger som ”hun smilte og gledet alle andre selv om hun hadde de verst tenkelige lidelser selv.” Eller ”han beit alltid tennene sammen og klaget aldri” sies det og dette mottas ofte med anerkjennende nikk. Hvor kommer dette idealet fra og er dette å ha omsorg for seg selv?

I vår tradisjon har vi stor beundring for det altruistiske mennesket som er villig til å utslette seg selv eller overse sine egne behov for å hjelpe andre levende vesener. Et eksempel på et slikt menneske var Mor Teresa. Samtidig hører jeg også en beundring for mennesker som er dyktig på å sette grenser og flinke til å ta vare på seg selv. Slik ei klok venninne av meg sa; ”vi må lære å bli litt ego”. Disse to idealene har forvirret meg og jeg har ofte forsøkt å være de begge på engang. Og slik det ofte ender når man forsøker å være to motsetninger på engang så blir det hverken ”hummer eller kanari”.

Derfor ble det meget gledelig for meg å komme over begrepet moden omsorg. Dette begrepet kommer fra Carol Gilligan og er et begrep som har blitt mye diskutert både i feministisk etikk og i omsorgsetikken. Gilligan var opptatt av moralsk utvikling og hvorledes vi mennesker gjør moralske beslutninger. I sin undersøkelse av moralsk utvikling så mener hun at det utkrystalliserer seg tre stadier. Det første stadiet av moralsk utvikling handler om å overleve. Det som er viktig i dette stadiet er å lære å ta vare på seg selv. Omsorg blir sett på som selvomsorg. Primært forstått som å beskytte seg selv mot skade. Overgangen til det neste stadiet er å innse sin relasjonelle natur. Det fremtrer for oss som et faktum at vi er grunnleggende relasjonelle og at det er viktig for oss å gi omsorg til de andre. På nivå to så er det ikke lenger selvinteressen som er det viktigste grunnlaget for moralske beslutninger. Det er snarere sosiale normer og andre menneskers forventninger. Det begynner nå å handle om å vise omsorg for de andre. Dette stadiet kaller Gilligan det altruistiske. Men det ligger en fare for selvutslettelse i dette stadiet. På nivå tre begynner personen å reflektere rundt forholdet mellom seg selv og de andre. Personen begynner å stille spørsmål rundt om det er egoistisk eller ansvarlig, moralsk eller umoralsk å inkludere sine egne behov i omsorgstenkningen. Med andre ord spørsmålet om hvorledes vi kan forene omsorgen for seg selv og andre blir viktig.

I begrepet moden omsorg er egoisme og altruisme balansert. Det hele avhenger av situasjonen. En person som utøver moden omsorg har som sitt viktigste ideal å ikke gjøre skade, hverken på seg selv eller andre. Han eller hun er sensitiv for situasjonen og lærer av sine gode og dårlige erfaringer. Undersøker situasjonen grundig før han eller hun tar en beslutning, samt går i dialog med alle involverte parter for å få ulike perspektiver i spill. Kanskje klokskap ikke handler om å være enten altruistisk eller egoistisk? Kanskje klokskap er å komme til en plass i livet, full av erfaringer på godt og vondt, hvor man har blitt treffsikker på hvilke situasjoner som krever hva?

Omsorgsfull hilsen fra Camilla

Translate

La vita è bella

About me: