Søk i denne bloggen

tirsdag 3. desember 2013

Seksuell vold

  • Seksuell vold vekker mye oppmerksomhet, men diskusjonene blir ofte preget at vi mangler håndfast kunnskap om omfang, former og årsaker, skriver May-Len Skilbrei, Kari Stefansen og Ingrid Smette. 
    FOTO: Fotolia/NTB scanpix (illustrasjon)

Den seksuelle volden rammer ikke bare kvinner

Vi må studere både voksne, barn, kjønn og klasse for å forstå.
For to år siden ble det hevdet at Oslo befant seg midt i en voldtektsbølge. Flere enkelttilfeller av overfallsvoldtekter ble beskrevet i media, og ikke minst ble befolkningens frykt for voldtekt tydelig. Politikere og andre diskuterte tiltak, og et viktig spørsmål var om man skulle gi tips og advarsler til mulige ofre for voldtekt om hvor de burde ferdes når,og i hvilken tilstand.
Etter hvert kom det kritiske stemmer som problematiserte flere av påstandene om voldtektenes omfang, endring og form. Uavhengig av om det virkelig var en «voldtektsbølge» eller ikke, reiser perioder som dette viktige spørsmål om samfunnets kunnskapsnivå og beredskap: hva slags beredskap har vi som samfunn til å håndtere voldtekt, og hvor godt er vi rustet til å forstå den rollen mediene har når de setter seksuell vold på agendaen på denne måten?
Voldtekt er bare én form for seksuell vold. Andre seksuelle overgrep vekker også oppmerksomhet. I 2012 og 2013 sto hele Norge på hodet da den tidligere Vågå-ordføreren Rune Øygard i ulike rettsinstanser ble dømt for seksuelle overgrep mot en mindreårig. Hvordan kunne det skje, spurte folk seg; hvorfor reagerte ikke kona og omgivelsene?
Denne uka kommer et nummer av tidsskriftet Sosiologi i dag om temaet. Hensikten med temanummeret er å bringe frem sosiologiske analyser av seksuell vold som fenomen og samfunnsproblem. Seksuell vold vekker mye oppmerksomhet, men diskusjonene blir ofte preget at vi mangler håndfast kunnskap om omfang, former og årsaker. Vi er redaktører for temanummeret, og i arbeidet har vi reflektert over forskningsfeltet og de begrepene som brukes. Ulike begreper åpner opp og lukker for ulike innsikter. Det å avklare hva de ulike begrepene inkluderer og utretter er ikke bare akademisk ordkløveri. Begreper henger sammen med det perspektivet eller de forklaringsnøklene man bruker.
Begrepet seksuell vold rommer krenkelser som rammer og begås av både kvinner og menn, og av barn så vel som voksne
Dette igjen har konsekvenser for hva det forskes på og hvordan, men også hvilken kunnskap som tjener som grunnlag for politiske valg.

Ulike begreper til ulik bruk

Begrepene «seksuell vold» og «seksualisert vold» brukes ofte om hverandre i offentlig debatt som seksuelle overgrep, men også i noen grad i forskning. Begrepene kan likevel gi svært ulike inntak til feltet og analysene. Vi valgte begrepet «seksuell vold» som tema og perspektiv, fremfor «seksualisert vold». Vårt utgangspunkt er at seksuell vold handler om den volden som har med seksualitet å gjøre. Denne formen for vold omtales noen ganger som seksualisert vold, for eksempel i forslaget fra «voldtektsutvalget» om å opprette «Politiets sentrale enhet for seksualisert vold».
Begrepet seksualisert vold brukes imidlertid også i en annen betydning, nemlig om vold som er rettet mot kvinner fordi de er kvinner, det vil si som en betegnelse på kjønnsbasert vold. I dette ligger det et perspektivvalg vi mener det er viktig å reflektere over konsekvensene av. Denne begrepsbruken springer ut av en feministisk teoritradisjon, hvor vold mot kvinner anses som en av de viktigste mekanismene for å opprettholde menns dominans på samfunnsnivå. Seksualisert vold blir i denne forståelsen en sekkebetegnelse for ulike former for vold, og omfatter så vel fysisk, psykisk som seksuell vold.
Begrepet er med andre ord svært åpent hva angår voldsformer, samtidig som det er avgrenset til den volden som rammer kvinner og som har mannsdominans både som sin årsak og sin virkning. Forklaringsnøkkelen i dette perspektivet er kjønn, noe som gjør begrepet for smalt på noen måter, og for vidt på andre, etter vår mening. La oss utdype.

Kjønnsfriheten

Seksuell vold handler i vår forståelse om vold som krenker det juristen Tove Stang Dahl (blant annet i boken «Pene piker haiker ikke» fra 1994) har omtalt som personers kjønnsfrihet. Kjønnsfrihet er utgangspunktet for den rettslige reguleringen av seksualiteten i dag, og handler om den retten hver av oss har til «å avvise seksuelle tilnærmelser, til å unnlate å inngå i seksuelle forbindelser, og til selv å bestemme hvor langt erotisk lek og tildragning skal gå».
Andre former for krenkelser som rammer kvinner, som fysisk vold eller psykisk trakassering, representerer ikke krenkelser av kjønnsfriheten, og faller derfor ikke inn under denne definisjonen av seksuell vold.
Begrepet seksuell vold rommer krenkelser som rammer og begås av både kvinner og menn, og av barn så vel som voksne. Dette er illustrert i to historisk anlagte artikler vi har med i temanummeret. Svenske Gabriella Nilssons artikkel har tittelen «Incestdebatten i Sverige 1982–96». Den handler om hvordan forståelsen av overgrep mot barn, incest, endret seg fra 1982 til 1996. Nilsson viser hvordan forståelsene som var i omløp pendlet fra et perspektiv på overgriperen som en avviker, via et perspektiv på overgriperen som hvem som helst og tilbake til et patologisk perspektiv, men i en annen form enn den opprinnelige konstruksjonen.
At voldtekt kunne finne sted innenfor ekteskapet ble først rettspraksis i 1974
Artikkelen til Kjersti Ericsson har tittelen «Når både offer og overgriper er barn – historier fra vår nære fortid (og nåtid?)». Den omhandler i likhet med Nilssons bidrag barn som ofre for overgrep. Hovedfokus er imidlertid barn som overgripere. Konteksten er norske barnevernsinstitusjoner på 1950 og 1960-tallet. Materialet er hentet fra foreliggende granskingsrapporter. Ericsson argumenterer for at den perioden hun skriver om var preget av et diskursivt tomrom – der barn verken var sett på som «seksuelt farlige eller seksuelt i fare». Hypotesen er at ufarliggjøringen av barneseksualiteten, samtidig som den seksuelle trusselen mot barn ennå ikke var blitt formulert som en markant samfunnsfare, kan ha bidratt til å skape blindsoner som gjorde det vanskelig å se overgrepene.
Ericsson setter også fokus på jenter som overgripere, et tema som nettopp ikke faller inn under det feministiske begrepet seksualisert vold.

«Partnervold» eller «kvinnemishandling»?

Indiske aktivister demonstrerer mot gjengvoldtekten av en journalist i Mumbai. Begrepet seksuell vold stenger ikke for analyser av seksuell vold som uttrykk for patriarkalsk makt, skriver redaktørene for neste nummer av Sosiologi i dag. Foto: AP/Scanpix
FOTO: Anupam Nath
Begrepet seksuell vold stenger samtidig ikke for analyser av seksuell vold som uttrykk for patriarkalsk makt, slik danske Bo Wagner Sørensens artikkel eksemplifiserer. Denne artikkelen har tittelen «Voldens kontinuum og kvinders voldserfaringer» og handler om den tausheten som kan omgi den seksuelle volden når den skjer innenfor rammen av det den amerikanske sosiologen Michael P. Johnson har omtalt som «patriarkalsk terrorisme» i parforhold. For kvinner er det ikke alltid slik at den seksuelle volden kan skilles fra den sammenhengen den skjer i, den betraktes snarere som en «del af det hele», slik en av Sørensens informanter uttrykte det.
Sørensen peker i denne sammenhengen på at kvinnenes forståelser skiller seg fra utviklingen i forskningsfeltet, hvor ulike former for vold studeres hver for seg.
Sørensens artikkel er også et innlegg i debatten om begrepene bruk på feltet. Han stiller spørsmål ved det kjønnsnøytrale begrepet «partnervold», som mer og mer overtar for de kjønnsspesifikke begrepene som kvinnemishandling og vold mot kvinner både i forskning og politiske dokumenter: Introduserer vi med dette ny form for blindhet for den private voldens kjønnede karakter, og for den seksuelle voldens betydning i menns terrorregime?

Hvor går grensen?

Hvor man skal trekke grensen for hva som er seksuell vold er ikke gitt. Hva som regnes som seksuell vold har blant annet variert historisk, noe Tove Stang Dahl har vist når det gjelder voldtekt. At voldtekt kunne finne sted innenfor ekteskapet ble først rettspraksis i 1974. Fram til da ble kvinnens samtykke til seksuell omgang regnet som gitt i og med ekteskapsløftet. Også i nyere tid har forståelsen av seksuell vold blitt utvidet. I 2000 ble det for eksempel inntatt en paragraf om grov uaktsom voldtekt i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd.
Det betyr at man i dag kan straffe personer som burde forstått at offeret ikke frivillig hadde seksuell omgang.
Går vi til dagens lovverk finnes det to kategorier av handlinger som kan knyttes til seksuell vold. I likestillingsloven finnes en paragraf om seksuell trakassering, definert som uønsket seksuell oppmerksomhet «som er plagsom for den det gjelder» (§ 8a).
odelstingsproposisjonen som begrunner denne bestemmelsen, nevnes tre hovedtyper av seksuell trakassering: verbal, ikke-verbal og fysisk trakassering. Hvilke av disse formene for seksuell trakassering som omfattes av begrepet seksuell vold kan diskuteres. At den fysiske trakasseringen rommes, er åpenbart. Den omfatter alt «fra … «plukking» til overgrep som voldtekt eller voldtektsforsøk», det vil si handlinger som i helt konkret forstand krenker kjønnsfriheten.
Om seksuelle kommentarer, blotting og andre ikke-fysiske krenkelser også skal inkluderes er ikke like åpenbart. På den annen side kan man si at slike handlinger krenker retten til selv å bestemme om man vil være en seksuell person – her og nå. I straffelovens kapittel om seksuallovbrudd (kapittel 19), er en slik forståelse lagt til grunn. Seksuelt krenkende atferd (§ 201), det vil si hendelser der det ikke er fysisk kontakt mellom offer og utøver, som blotting og kikking, er straffverdige handlinger. Straffeloven omfatter også seksuell handling uten samtykke (§ 200), det vil si det å bli tatt på mot sin vilje på en seksuell måte, og seksuell omgang, det vil si handlinger som omfatter samleie og andre former for penetrering (§§ 191-199).
Personer som finnes skyldig i slike handlinger dømmes for voldtekt, som representerer en mer straffverdig krenkelse enn både seksuell handling og seksuelt krenkende atferd.

Ikke bare grove overgrep


Det begrepet om seksuell vold vi har tatt utgangspunkt i er ikke avgrenset til handlinger som vanligvis betraktes som grove. Tvert imot rommer begrepet stor variasjon i handlingers grovhetsgrad, slik straffelovens paragrafer illustrerer – fra seksuelt krenkende ytringer til voldtekt.
Hvorvidt man skal skille mellom «mild» og «grov» seksuell vold, slik det gjøres både straffeloven og i omfangsstudier, er omdiskutert. Et poeng som er trukket fram i forskning om kvinner som er utsatt for seksuell vold, er at forståelsen av en hendelse kan endre seg over tid, det å definere og sette ord på erfaringer med seksuelle krenkelser er ikke en enkel prosess. Å erkjenne et overgrep kan ta lang tid.
Et annet poeng som er trukket fram, er at ulike typer seksuelle krenkelser som rammer kvinner, de mer hverdagslige og mildere, som uønsket beføling, og de mer sjeldne og åpenbart aggressive, som voldtekt, ikke er helt atskilte fenomener men flyter over i hverandre.
Å snakke om hierarkier av krenkelser, slik begreper om den milde og grove seksuelle volden inviterer til, blir derfor problematisk, viser blant annet Liz Kelly. For kvinner innebærer både beføling og voldtekt, slik Carol Smart formulerer det, å bli satt på plass og redusert til kropp – og i symbolsk forstand gjort tilgjengelig for bruk og misbruk. Slik sett er det en grunnleggende likhet mellom uønsket beføling og voldtekt: «they are both demonstrations of the same problem of women being constituted as sexualized body»
Et poeng her er at begrepet seksuell vold ikke er uforenlig med den kontinuumsforståelsen av vold som ligger til grunn for det feministiske begrepet om seksualisert vold – hvor et viktig poeng nettopp er å studere hvordan tilsynelatende forskjellige former for vold kan representere samme fenomen. 

Voldens klassedimensjon

Det brede perspektivet på seksuell vold vi har lagt til grunn her, åpner for analyser som setter den seksuelle volden inn i en samfunnsmessig kontekst der mer enn kjønn gjøres relevant. Etter vårt skjønn er slike analyser svært viktige. Dette gjelder ikke minst den seksuelle voldens klassedimensjon. Vi vet fra omfangsstudier at seksuell vold, som annen vold, er sosialt skjevt fordelt: lite utdanning og dårlig økonomi er kjente risikofaktorer. Hvordan sosial ulikhet transformeres til risiko for overgrep vet vi langt mindre om. En britisk studie kan eksemplifisere hva slags forskning vi tenker på.
Studien, som er basert på kvalitative intervjuer, indikerer at kjønnskulturen i det sosiale miljøet en tilhører kan spille sammen med individuell sårbarhet. Forskeren sammenlignet antatt sårbare jenter (rekruttert fra ulike sosiale tiltak) og antatt mindre sårbare jenter (rekruttert fra en privat videregående skole). Kort fortalt hadde de to gruppene ulike oppfatninger av kvinnelig seksualitet generelt og av seksualitetens plass i intime relasjoner. De antatt sårbare jentene fortalte om tidlig seksuell debut og om sex som en naturlig del av etableringen av nye kjæresterelasjoner. De antatt mindre sårbare jentene debuterte senere, og ventet med å ha sex i et forhold til de var sikker på guttens intensjon. For dem var seksualiteten dyrebar, en gave, og i mindre grad knyttet til lyst og utprøving.
Forskeren knytter den reduserte risikoen disse jentene har for overgrep til nettopp dette: de beskyttes av (kjønnskonservative) holdninger om at jenters seksualitet er noe spesielt, og kommenterer at dette på sett og vis er et paradoks. Studien illustrerer nettopp betydningen av å studere seksuell vold som et kontekstuelt fenomen, der kjønn spiller sammen med andre faktorer.

Translate

La vita è bella

About me: