Søk i denne bloggen

tirsdag 21. januar 2014

Kva er lykke? Intervju med psykologen


Lykkejakt på villspor

<b>Lykkerus:</B> I NRK-serien <i>Oppdrag Lykke</i> skal lykkeforsker Lisa Vivoll Straume lære fire vanlige mennesker å se lysere på livet. Men er lykken de søker etter bare overfladisk og urealistisk, spør Jørgen Assar Mortensen. Foto: NRK
Lykkerus: I NRK-serien Oppdrag Lykke skal lykkeforsker Lisa Vivoll Straume lære fire vanlige mennesker å se lysere på livet. Men er lykken de søker etter bare overfladisk og urealistisk, spør Jørgen Assar Mortensen. Foto: NRK
«Lykkeabstinens og upopularitet ble de viktigste årsakene til dagens psykiske helseplager.»
LYKKE
I tv-programmet Oppdrag lykke på NRK møter vi fire ulykkelige mennesker som får lykke-hjelp av en ekspert i positiv psykologi. De blir utfordret til å sjonglere, klatre, binde fluer, synge, danse tango, og å bli kledd opp av Homsepatruljen. Vi blir fortalt at positiv psykologi studerer «mennesket på sitt beste» i stedet for sykelighet, og at dette er noe vi kan lære av. Men hva er egentlig «mennesket på sitt beste»?
Den melankolske personlighetstypen ble beskrevet flere hundre år før Kristus som en ettertenksom og analytisk type. Selv om man mente at typen var sårbar for depresjon, så man også en sammenheng mellom melankolsk temperament og filosofiske, kunstneriske og politiske ferdigheter. I dag støtter flere studier denne sammenhengen. Spesielt interessant er det at studier viser at mild depressivitet er assosiert med økt realistisk tenkning. Realistisk tenkning er åpenbart nyttig, men kan lede en inn i tyngende, eksistensielle temaer som død, meningsløshet, valg, ansvar og ensomhet.
Dessverre verdsettes ikke realisme. En deltager i programmet er ansvarsfull og samfunnsengasjert, og har en tendens til «å grave seg ned i verdens elendighet». Han har begynt å tvile på om det er «nyttig» å tenke slik han gjør fordi han ikke er lykkelig. Mens lykke-eksperten bekrefter deltagerens tvil, mener jeg at refleksjoner om verdens elendighet kan være nyttige om man ønsker å lytte. Men ettersom folk flest vil være lykkelige, vendes det døve øret til. Om man risikerer å bli upopulær, er det kanskje best å tie.
Historiker og psykolog Philip Cushman har beskrevet hvordan sekularisme og kapitalisme endret ideal-selvet i løpet av første halvdel av 1900-tallet. Moralsk integritet og plikttroskap, som var idealer i den viktorianske æraen, måtte vike. Kjendisene erstattet polfarere og vitenskapsmenn; glamour fremfor substans. I dette verditomrommet begynte reklamebransjen, informert av psykologisk forskning, å selge varer og livsstiler ved å love lykke og popularitet til kjøperne. I dette lyset blir «mennesket på sitt beste» den personen som utad klarer å forvalte ideal-selvet: den lykkelige og populære konsument.
På den annen side ble lykkeabstinens (for eksempel via rusmisbruk) og upopularitet (for eksempel via mobbing) de viktigste årsakene til dagens psykiske helseplager. «Det tomme selvet», skriver Cushman, må fylles av konsumvarer, idoler og livsstiler for ikke å føle seg isolert, mislykket, urolig og nedstemt. Når ulykken rammer, er hjelpen i essens den samme i psykiatrien som i ukeblader eller alternativmesser: eksperter som tilbyr hjelp til å kunne leve opp til selv-idealet. Selv om det kan hjelpe den enkelte der og da, forsterker det problemets opphav. Fordi ikke alle kan konsumere like mye eller være like populære til enhver tid, må noen alltid tape. Derfor vil disse terapiene – til syvende og sist – feile.
Hvis det stemmer at vi stadig får mer psykiske helseplager, kan det bety at vi er i ferd med å nå et tak for hvor mye vi kan stimulere oss selv. Dette kan være positivt om vi bruker det til å få et mer realistisk syn på livet. «Oppdrag lykke» forteller oss at lykke kan læres, og dermed velges. Men melankolikeren, som har gjennomskuet tomheten og meningsløsheten i den lykken mennesket søker, kan ikke bare velge å lure seg selv. Noen må lure ham til å tro at hans tanker er sykelige. I diagnosemanualene er terskelen for å sette depresjonsdiagnosen satt nærmest vilkårlig og sannsynligvis altfor lavt. Sykeliggjøring av nedstemthet er uheldig, fordi det fører til en devaluering av dystre, men viktige refleksjoner.
Oppdrag lykke antyder den samme underliggende antagelsen som vi leser om i eventyrene: Det skal være mulig å leve lykkelig alle sine dager. Det er et lettsolgt, men urealistisk budskap. Den positive psykologiens hensikter er kanskje gode, men forsterker en kultur som undergraver livets harde realiteter – en virkelighet som vi faktisk trenger å forholde oss til. Lykkejakten leder oss ut på villspor.

Jørgen Assar Mortensen
Overlege i psykiatri, St. Olavs hospital
Fri nynorsk vekeavis for kultur og politikk. 
Hos oss kan du bestille abonnement på norske og utenlandske blader. 
Book din Italiaferie gjennom oss i dag, så er det bare å glede seg 
Linsevann på nett. Rask levering. Trygg betaling. Full returrett. 
Prøv engangslinser! Perfekt for spesielle anledninger. 
Les bokanmeldelser og kjøp bøker på våre nettsider. 

Translate

La vita è bella

About me: