Søk i denne bloggen

tirsdag 2. september 2014

Fem diagnoser som bør innføres: Per Fugelli om den norske folkesjela

  • Askeladden hjalp de som var i nød. Han glemte sine egne mål når andre trengte ham, skriver Per Fugelli. 
    FOTO: Olav Olsen

Fem diagnoser som mangler
i den norske folkesjelen i dag

Derfor vil jeg gjenopplive Askeladden, skriver Per Fugelli.
(Folketale holdt ved Bjørnsonfestivalen i Molde 29. august 2014)
Er Askeladden død? Kanskje ikke helt, men han har i alle fall fått fem diagnoser på seg i Norge 2014:
Diagnose 1: Snillisme
Askeladden var medfødt hjelpsom.
Diagnose 2: Naivismus
Askeladden møtte alle slags folk, også de underlige, med tillit.
Diagnose 3: Naving
Askeladden var lat. Han likte å dorme ved ovnen.
Diagnose 4: Drømmesyke
Han var kronisk eventyrlysten .
Diagnose 5: Opposisjonell atferd
Askeladden tok sjansen og var dristig.
Disse fem fornemme diagnosene mangler den norske folkesjelen i dag. Derfor vil jeg gjenopplive Askeladden.

Snillhet

Askeladden hjalp de som var i nød. Han glemte sine egne mål når andre trengte ham. Han var ikke et 1-tall på Jorden. Han brydde seg om flokken sin. Personlig snillhet oversatt til politikk heter solidaritet. Vi synger:
Vårt hjerte vet, vårt øye ser
Hvor godt og vakkert Norge er
Ja, blomsterdalen er vakker, men vi har også skapt et vakkert samfunn, et rettferdig samfunn hvor:
  • Alle får utdanning etter anlegg, ikke lommebok
  • Alle får helsetjeneste etter sykdom, ikke bankbok
  • Alle får trygghet ved uførhet og alderdom
Men grunnstoffet solidarium er ikke som plutonium, med en halveringstid på 22.340 år. Solidarium er et ustabilt grunnstoff. Det kan spaltes ved blå bestråling.

Velferdsstaten trues

Nå trues velferdsstaten av løsemiddelskader:
  • Sosial ulikhet i helse og levealder øker
  • Antall familier med fattige barn øker
  • De velstående skal slippe arveavgift og formueskatt
  • Private sykehus og skoler vokser fram
Vi bestemte i 1814 at vi ikke skal ha grever og baroner i landet vårt.
Derfor må vi synge på ny med Askeladden og folk som bor mellom bakker og berg:
mellom kaksar eg kan ikkje trivast
mellom jamningar helst eg er nøgd

Tillitium

Det neste edle grunnstoff Askeladden er skapt av heter: Tillitium.
Det er samfunnets bindemiddel.
Et land kan ha en gullbeholdning eller et oljefond. Det er null i forhold til verdien av ti tonn tillitium.
Vi stoler på hverandre i Oslo, i Molde, på Værøy og Røst. Derfor elsker vi dette landet.
Men da må vi ikke plante paranoia i Norge. Da må vi ikke la vrangforestillinger få vokse om Velferdsstatens fall på grunn av snyltende innvandrere eller om islam som kommer og tar oss. Da må vi ikke la hat få vokse i mørke elektronstormer. Da må vi lære av Askeladden å tro godt om de vi møter på vår vei. Vi må ha tillitium i nistepakken og dele med den fremmede.

Latskap

Den tredje gode grunn til å gjenopplive Askeladden er: Latskap.
Askeladden liker å kose seg ved grua. Han er glad i å hvile. Her er mange slitne i Norge nå, mange som vil for mye, krever for mye av seg selv og hverandre. Brutte drømmer og trette nerveceller er vanlige årsaker til legesøkning.
Vi har hundre tusen uføre på grunn av psykisk sykdom. Forbruket av lykkepiller har økt med 500 prosent på ti år.
Vi legger målene for helse og lykke så langt borte at vi aldri når dem. Vi løper på melkesyre mot glansbildene, og får sure og stive liv.
Jeg tror mange hundre tusen i Norge 2014 burde ligge mer stille, rote i asken og nyte med Askeladden og Jon Fosse: «Den stilla kvardagen treng, for å levast.»

Nysgjerrighet

Den neste edle egenskap vi bør transplantere fra Askeladden til oss, er: Nysgjerrighet.
Nysgjerrighet er samfunnet ekspansjonsmotor og livets drivstoff.
Jo da, vi tiltrekkes av middels, men vi er også glade i Den eventyrlige.
Askeladden går sine egne veier, skaper lykke ved å undre seg og gjøre ting annerledes. Inne i vår trygghet i midten visker Bjørnstjerne og Askeladden:
Undrer meg på hva jeg får å se
Forbi sannheten nå
Over de høye fordommer?
Ville så gjerne over
Tro, når jeg reisen vover
Den nysgjerrige Askeladden kan være en veileder for oss i et Norge som preges av standardisering, regulering, normalisering og inflasjon i avvik.

Selvstendighet

Siste ånd Askeladden kan inspirere i oss, er: Selvstendighet.
Askeladden kan lære oss å vandre med freidig mot og sang og spill, i stedet for å gå i takt med: «Forsiktig lille fot, hvor du går.»
Espen Askeladd var et modig menneske. Han lot seg ikke lamme av de som eier sannheter og tvangstrøyer, de hete seg Per eller Pål eller stat eller kommune eller New public management.
I dag er vi kringsatt av tilsyn. Tusen likerettere tvinger mennesket inn i hovedstrømmen. Det er mange som roper: Du må være normal og for Guds skyld ikke AVVIK!
Askeladden var avvik. Han visste at ordet normal kommer av latin normalis som betyr rettvinklet. Det ville ikke Askeladden være.
Askeladden var dristig. Han hadde mot i brystet. Han led ikke av det Ibsen mener Norge lider av: «Den lunkne middeltemperatur i blodet.» 
I P.C. Jersilds bok «En levende sjel» er hovedpersonen en naken hjerne flytende i et akvarium. Det må ikke vi være. Hjernene våre må være forbundet med hjertene våre, med lidenskapen vår. Bjørnstjerne hadde hjerne og hjerte og mot i brystet. Stemmen dirret av styrke da han sa:
Fred er ej det beste,
men at man noget vil

Ikke si noe

Da Erna Solberg talte til det norske folk 17. mai på Eidsvoll for å markere Grunnlovens to hundre års jubileum, hadde hun to saker på hjertet: Det fine været, og de lange, fyldige 17. mai-sløyfene i Bergen.
Hun hadde fått råd av sine taledesignere: Ikke si noe, så er du på den sikre siden.
Her er en skummel stemning av komfort, konsensus, dolce farniente, søt intethet, la belle indifference, behagelig likegyldighet i Norge.
Gjørv-kommisjonen stilte en samfunnsdiagnose uten tvil og nåde: Det modige mennesket blir mindre, myndighetene større. Men myndighetene er i forvirring og Kafka.
Her er få med gjennomføringsmot, mot til å være et handlende 1-tall når det kreves. Askeladden var det.

Forsiktighet og feighet

Erna er ikke alene om å ha fløyel i munnen. Jens elsket kompromisser mer enn verdier. Gro talte i forvirrede og glatte tunger.
Her er en eldgammel drift mot enighet, forsiktighet hen mot feighet, i norsk mentalitetshistorie. Her har ikke vært borgerkrig i Norge siden Harald Hårfagre og slaget ved Hafrsfjord i 872. Det er 1142 år siden. Bjørnstjerne liker det ikke: «Hvor ingen kamp er, kan der heller ingen seier komme.»
Det var ikke et rosetog som førte velferdsstaten frem. Det var et stridstog. Det var hard, åpen og ærlig verdikamp.
Jeg spør: Er Askeladden død? Hvor er Løven i Det norske riksvåpenet?

Les også:

Translate

La vita è bella

About me: