Søk i denne bloggen

fredag 31. januar 2014

Coraline

#6. Coraline: The Clothes Were Hand-Knitted With Tiny Needles

We know what you're thinking: Of course stop-motion movies put insane effort into detail. Filming those things takes like 20 months, because you have to move each miniature by hand to shoot a single frame at a time, typically finishing an entire day with only a few seconds of the movie actually filmed.
Collider.com
"Well, it took nine days, but we've successfully animated four blinks."
And yes, you're right, 2009's Coraline was no less of a pain in the ass to make, but for many more reasons than just the simple tediousness of frame-by-frame animation. For instance, there's the clothing. Sure, if you wanted a little sweater for the Coraline miniature to wear, you could, oh, go buy some doll clothes ...

"Just glue some stars on a Barbie sweater, there's a cocaine buffet at the craft service table!"
... or you could have the production staff hand-knit each individual stitch in each piece of clothing. And by "production staff" we mean a single person. Althea Crome made every article of clothing you see in the movie, using knitting needles as thin as human hair. You can watch the process if you want, because holy shit.

Someone get this woman the world's smallest violin!

"When we're done filming, this will help some poor gecko survive the winter."
Althea Crome hand-made (fingertip-made?) every last costume change for every last character:
Indiana Public Media
Yes, those are made to fit a doll's goddamned fingers.
She even made undergarments, which generally speaking nobody can see:
Blue, Green, Orange
But it's nice to know those dolls never suffered from the cold.
If for some reason that doesn't blow your mind, consider some of the more extravagantly dressed characters in the film, and realize that one solitary lady sat for hours in a room sewing fucking pockets onto a 10-inch doll's jacket.

But what a jacket


Read more: http://www.cracked.com/article_20020_7-movies-that-put-insane-detail-into-stuff-you-never-noticed.html#ixzz2s06YTtoH

tirsdag 28. januar 2014

Morsomme feil

«Pasienten har hatt ører, 
men disse har falt av.»

SKREVET AV:  AND 

PUBLISERT: 06.01.2014 18:07 - OPPDATERT: 08.01.2014 12:35

Noen ganger går det helt galt i pasientjournalen. Sykepleie.net har funnet frem legenes største tabber.

Du vil nesten ikke tro at det er sant, men hver av disse formuleringer er fra ekte, norsk pasientjournaler:

  • Utbrudd av utslett kretser rundt pasienten.
  • Hun har ingen forfrysninger, men hennes mann oppgir at hun var svært het i sengen natt til i dag.
  • Pasienten stopper å puste og døde på sykehuset sist natt. Hun er her i dag for å klage på dette.
  • Lastebilsjåfør med god kondisjon som vanligvis kjører en mil uten å bli andpusten.
  • Pasienten syntes at høyre stortå henger noe nedover i forhold til de andre fingrene.
  • Pasienten går også til en akupunktør. Han stikker henne både her og der. Nå er hun gravid.
  • Mann stanget av elgokse på fisketur.
  • Avføringen har samme farge som dørene på 19. avdeling.
  • Etter at pasienten sluttet å røyke, har hans lukt kommet tilbake.
  • Pasienten har vært utplassert på kennel i Hokksund med støtte fra sosialkontoret.
  • Konsultasjon fordi han hadde slått venstre stortå som nesten var løsnet helt. Personalet får likevel ikke dra den av da det gjør vondt.
  • Pasienten fikk beskjed om at hjertet var bra, men at hun skulle komme igjen om hun mistet bevisstheten.
  • Dette var av de pasientene som ble liggende på mitt skrivebord.
  • Når hun føler seg trett, kan ansiktet vris til høyre og stå der og smårykke en stund.
  • Smerten i ryggen kommer når pasienten ligger rett ut, med begge beina på ryggen.
  • Pasienten er gravid i 19. måned.
  • Hun kom gående med bare det ene benet på strømpebuksen festet. Den andre hang fritt.
  • Synes han tisser bra. Som en hest, ifølge egne utsagn.
  • Konsultasjon på grunn av allergiske plager. Samtale via magen som tolker.
  • Pasienten er dømt til å være usammenhengende.
  • Pasienten har hatt ører, men disse har falt av.
  • Har vært på fottur i fjellet, nedkom med helikopter i går.
  • Pasienten får utslett av kontrastmiddel, jordbær, reker, samt flere av barna.
  • Brekningene forsvant om ettermiddagen. Det samme gjorde ektemannen.
  • I 1974 fikk pasienten en gravemaskin over seg. Siden plaget av øresus.
  • Har begynt å få små blodige spiseskjeer i avføringen opp til 15-200 ggr/dag.
  • Stumpen blødde igjennom så den ble byttet.
  • Mat får han av sønnen som ligger i fryseren.
  • Kan ikke få ned haken mot hodet.
  • Ørene skimtes bleke bak voks.
  • Anbefales å få ny time hvis plagene kommer igjen, og ringer da en måned i forveien.
  • Far og mor døde da hun var 12 år gammel. De har ingen kontakt med henne.
  • Det bør tillegges at noen vesentlig temperaturforskjell ikke kan kjennes mellom beina.
  • I forrige uke opplevde hun at øynene forsvant på T-banen. Øynene stikker.
  • Pasient med ansiktseksem. Hudproblemer i forbindelse ved bruk av underbukser.
  • Vedrørende hans impotens, kommer han til å fortsette medisineringen og la sin kone behandle seg.
  • Pasienten skal avholde seg fra alle former for seksuell omgang til jeg kan ta imot henne.

SE OGSÅ:

Skal selge ham brødkniver – så prater han telefonselgerne i senk.

13 ting mentalt sterke mennesker ikke gjør.

«Dere kan gjerne ha appelsinhud som en Jaffa-farm og strekkmerker som Grand Canyon!»

Kvinner som hater kvinner.

 

Kilde: Sykepleie.net

 

søndag 26. januar 2014

Brains grow

 

I have always been fascinated by brain research, and when I watch videos like these, I am even more eager to learn more. Neurocells are the building blocks to everything we experience, and to watch them "live" is fascinating and mind boggling.

 

 

lørdag 25. januar 2014

En bedre verden?


Patientslikeme
Utstrakt bruk av internett ser ut til å ha brakt med seg en ny vind innenfor helsearbeid verden over. Informerte pasienter godtar ikke lenger legen eller psykologen som den eneste autoritet. De skaffer seg informasjon selv, forventer å få sine meninger hørt og går noen ganger sine egne veier. I tillegg til at pasienter kan Google sine symptomer og diagnoser så er det også opprettet mange online møtesteder hvor folk kan utveksler erfaringer.
Selv om det lenge har eksistert støtteforeninger for ulike pasientgrupper så er mulighetene for samarbeid på nettet av helt andre dimensjoner. Selv pasienter med relativt sjeldne diagnoser kan forme store nettverk når de slår seg sammen på tvers av landegrensene. Noen nettsamfunn systematiserer også informasjonen fra medlemmene på en måte som gjør at de kan tvinge fram en revurdering av tilsynelatende oppleste og vedtatte sannheter om hva som er den mest effektive behandlingen av psykiske lidelser. PatientsLikeMe er et internasjonalt internettsamfunn hvor over 200.000 medlemmer deler sine erfaringer med ulike sykdommer inkludert psykiske lidelser.

torsdag 23. januar 2014

No bullshit

Management-teorier går i bølger. Vi venter nå i spenning på pendelsvingen. Får vi en ny runde 70tallsinspirert sensitivitetstrening, kanskje, der ledergruppen ikler seg lilla onepiece-dresser, setter seg
i ring i lotus og tar forsiktig på hverandre med lukkede øyne? Eller hva med den røffe kick-off-trenden der bånd skulle knyttes og kreativiteten stimuleres i ymse bratte stup og ville vassdrag - er det duket for et kickoff-comeback?
Ut fra Deloittes rapport er det ikke helt lett å tolke hva som kommer til å bli den nye ledelsesfarsotten de kommende årene. Deres funn tyder på at det tross alt finnes en god del fornuft der ute i arbeidslivet. For eksempel slår den et slag for å knuse myten om at sjefen er et overmenneske. Istedet er det slik at ulike typer mennesker og oppgaver krever ulike typer lederegenskaper. Det er beroligende at slik innsikt nå slår rot der ute. Generelt kan det sjå ut som vi får en meir balansert verd, i alle fall om ein skal tru David Pink, som seier at samfunnet går fra eit samfunn basert på logikk til eit meir følelses-messig fokus. Eg håper det er tilfelle, for vi treng andre verdier enn penger og produkt. 

tirsdag 21. januar 2014

Kva er lykke? Intervju med psykologen


Lykkejakt på villspor

<b>Lykkerus:</B> I NRK-serien <i>Oppdrag Lykke</i> skal lykkeforsker Lisa Vivoll Straume lære fire vanlige mennesker å se lysere på livet. Men er lykken de søker etter bare overfladisk og urealistisk, spør Jørgen Assar Mortensen. Foto: NRK
Lykkerus: I NRK-serien Oppdrag Lykke skal lykkeforsker Lisa Vivoll Straume lære fire vanlige mennesker å se lysere på livet. Men er lykken de søker etter bare overfladisk og urealistisk, spør Jørgen Assar Mortensen. Foto: NRK
«Lykkeabstinens og upopularitet ble de viktigste årsakene til dagens psykiske helseplager.»
LYKKE
I tv-programmet Oppdrag lykke på NRK møter vi fire ulykkelige mennesker som får lykke-hjelp av en ekspert i positiv psykologi. De blir utfordret til å sjonglere, klatre, binde fluer, synge, danse tango, og å bli kledd opp av Homsepatruljen. Vi blir fortalt at positiv psykologi studerer «mennesket på sitt beste» i stedet for sykelighet, og at dette er noe vi kan lære av. Men hva er egentlig «mennesket på sitt beste»?
Den melankolske personlighetstypen ble beskrevet flere hundre år før Kristus som en ettertenksom og analytisk type. Selv om man mente at typen var sårbar for depresjon, så man også en sammenheng mellom melankolsk temperament og filosofiske, kunstneriske og politiske ferdigheter. I dag støtter flere studier denne sammenhengen. Spesielt interessant er det at studier viser at mild depressivitet er assosiert med økt realistisk tenkning. Realistisk tenkning er åpenbart nyttig, men kan lede en inn i tyngende, eksistensielle temaer som død, meningsløshet, valg, ansvar og ensomhet.
Dessverre verdsettes ikke realisme. En deltager i programmet er ansvarsfull og samfunnsengasjert, og har en tendens til «å grave seg ned i verdens elendighet». Han har begynt å tvile på om det er «nyttig» å tenke slik han gjør fordi han ikke er lykkelig. Mens lykke-eksperten bekrefter deltagerens tvil, mener jeg at refleksjoner om verdens elendighet kan være nyttige om man ønsker å lytte. Men ettersom folk flest vil være lykkelige, vendes det døve øret til. Om man risikerer å bli upopulær, er det kanskje best å tie.
Historiker og psykolog Philip Cushman har beskrevet hvordan sekularisme og kapitalisme endret ideal-selvet i løpet av første halvdel av 1900-tallet. Moralsk integritet og plikttroskap, som var idealer i den viktorianske æraen, måtte vike. Kjendisene erstattet polfarere og vitenskapsmenn; glamour fremfor substans. I dette verditomrommet begynte reklamebransjen, informert av psykologisk forskning, å selge varer og livsstiler ved å love lykke og popularitet til kjøperne. I dette lyset blir «mennesket på sitt beste» den personen som utad klarer å forvalte ideal-selvet: den lykkelige og populære konsument.
På den annen side ble lykkeabstinens (for eksempel via rusmisbruk) og upopularitet (for eksempel via mobbing) de viktigste årsakene til dagens psykiske helseplager. «Det tomme selvet», skriver Cushman, må fylles av konsumvarer, idoler og livsstiler for ikke å føle seg isolert, mislykket, urolig og nedstemt. Når ulykken rammer, er hjelpen i essens den samme i psykiatrien som i ukeblader eller alternativmesser: eksperter som tilbyr hjelp til å kunne leve opp til selv-idealet. Selv om det kan hjelpe den enkelte der og da, forsterker det problemets opphav. Fordi ikke alle kan konsumere like mye eller være like populære til enhver tid, må noen alltid tape. Derfor vil disse terapiene – til syvende og sist – feile.
Hvis det stemmer at vi stadig får mer psykiske helseplager, kan det bety at vi er i ferd med å nå et tak for hvor mye vi kan stimulere oss selv. Dette kan være positivt om vi bruker det til å få et mer realistisk syn på livet. «Oppdrag lykke» forteller oss at lykke kan læres, og dermed velges. Men melankolikeren, som har gjennomskuet tomheten og meningsløsheten i den lykken mennesket søker, kan ikke bare velge å lure seg selv. Noen må lure ham til å tro at hans tanker er sykelige. I diagnosemanualene er terskelen for å sette depresjonsdiagnosen satt nærmest vilkårlig og sannsynligvis altfor lavt. Sykeliggjøring av nedstemthet er uheldig, fordi det fører til en devaluering av dystre, men viktige refleksjoner.
Oppdrag lykke antyder den samme underliggende antagelsen som vi leser om i eventyrene: Det skal være mulig å leve lykkelig alle sine dager. Det er et lettsolgt, men urealistisk budskap. Den positive psykologiens hensikter er kanskje gode, men forsterker en kultur som undergraver livets harde realiteter – en virkelighet som vi faktisk trenger å forholde oss til. Lykkejakten leder oss ut på villspor.

Jørgen Assar Mortensen
Overlege i psykiatri, St. Olavs hospital
Fri nynorsk vekeavis for kultur og politikk. 
Hos oss kan du bestille abonnement på norske og utenlandske blader. 
Book din Italiaferie gjennom oss i dag, så er det bare å glede seg 
Linsevann på nett. Rask levering. Trygg betaling. Full returrett. 
Prøv engangslinser! Perfekt for spesielle anledninger. 
Les bokanmeldelser og kjøp bøker på våre nettsider. 

Translate

La vita è bella

About me: