Søk i denne bloggen

onsdag 30. april 2014

Kor mykje koster eit traume?



MISTILLITENS PRIS

20140427-130625.jpg
Audun Lysbakken: Jeg skrev om privatiseringens bakside i Dagbladet før jul. 
For min del ble hele julen ødelagt, fortalte Heidi Vedå til NRK Hordaland. Nei, hun hadde ikke mislyktes med ribba eller bommet med julegavene. Hun var en av 13 renholdere i Austevoll som fikk sparken på julaften. Samtidig med at  høytiden ble ringt inn, fikk de beskjed om at de skulle ut. Oppsigelsene kom på epost og sms.
Masseoppsigelsen i julen var det foreløpige lavmålet i en spektakulær privatiseringsfiasko. Austevoll skulle være Fremskrittspartiets utstillingsvindu, og vise at også småkommuner kunne konkurranseutsette offentlige tjenester. Høsten 2012 ble kommunen den første småkommune i landet til å sette hele sin pleie- og omsorgssektor ut på anbud. Året etter overtok AB Solutions renholdet i kommunen. Det skulle bli råbillig. Men i virkeligheten ble renholderne bedt om å springe raskere, og opplevde at de ikke lenger fikk tid til å gjøre jobben sin. Flere renholdere ble sykemeldt. Resultatet? Skitne offentlige bygg og misfornøyde innbyggere. Ingen av kommunens bygg ble godkjent da et eksternt firma testet kvaliteten på renholdet.
Da AB Solutions ble pålagt å forbedre kvaliteten på renholdet trakk de seg fra hele kontrakten. Hvis renholderne skulle få tid til å gjøre jobben sin skikkelig ble det ikke mulig å tjene penger. For Heidi Vedå og kollegene betydde det oppsigelse på julaften. De hadde ikke lenger trygge arbeidsplasser, og på nyåret ble jobbene deres satt ut på anbud på nytt.
Den skandaløse behandlingen av dyktige og trofaste renholdere i Austevoll illustrerer hvor meningsløs privatiseringspolitikken er. Den gir ikke bedre tjenester til innbyggerne, men et mer utrygt arbeidsliv. Om noen skal tjene penger på å ta over offentlige oppgaver må de hente profitten gjennom å gi folk dårligere tilbud, de ansatte dårligere betingelser eller begge deler.
Det finnes ingen forskning eller annen form for dokumentasjon som viser at privatisering fungerer som strategi for å skape bedre velferd. Privatisering er ideologi, en ideologi bygd på mistillit. Mistillit til offentlig ansattes vilje til å gjøre en best mulig jobb, og mistillit til folks evne til å være med på å påvirke velferdstjenestene vi trenger.
I valgkampen i fjor dro jeg ofte opp et sitat fra Fremskrittspartiets program. Det var ment som et eksempel på hvor ytterliggående partiet er i sin tro på markedets evne til å løse alle oppgaver: «Produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester». Kreftbehandling og rustbehandling kan altså egentlig organiseres etter samme prinsipper. Utrolig nok dukket den samme setningen opp i regjeringserklæringen Erna Solberg la fram i høst: “Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester”.
Regjeringen ruller nå ut sine privatiseringsplaner. Det skal bli lettere å etablere private skoler, til tross for nye avsløringer om at skoler godkjent under forrige Høyre-regjering tar ut ulovlig utbytte. Kommersielle klinikker skal få konkurrere fritt mot offentlige sykehus på skattebetalernes regning, til tross for at de kan skumme fløten og velge de mest lønnsomme pasientene framfor dem med størst behov. All post skal konkurranseutsettes i tråd med EUs postdirektiv, til tross for at EU langt på vei innrømmer at konkurransen har ført til dårligere tjenester og sosial dumping. Jernbanen skal ut på anbud, til tross for at erfaringene med samme politikk i Sverige er misfornøyde passasjerer.
Kven bestemmer kven som skal få kva?

I kommuner styrt av høyresiden ser vi samme ideologiske iver. I Oslo blir både barnehage og eldreomsorg konkurranseutsatt. Retorikken om valgfrihet klinger hult, når innbyggernes egne ønsker blir oversett. Foreldreaksjonene som vil beholde sine trygge, kommunale barnehager blir ikke lyttet  til. Og når stoppeklokkens tyranni styrer hjemmehjelpen får de eldre ingen innflytelse over eget tilbud, bortsett fra muligheten til å velge hva slags logo som skal stå på pleierens jakke.
Etter 20 år med omfattende privatiseringspolitikk i Sverige forsøkte forskningsinstitusjonen, SNS, finansiert av det svenske NHO,  å kartlegge effektene i 2011. Konklusjonen var glassklar: «På grunnlag av våre studier kan vi ikke finne vitenskapelige bevis på at de høye forhåpningene om at økt konkurranse skulle føre til en forbedring av velferden er blitt innfridd». Samtidig er mistillitens pris er høy, både for mennesker som trenger offentlige tjenester og dem som arbeider med å skape dem. Men hva er alternativet?
Alternativet til mistillit er tillit. Det er selvsagt ikke alle offentlige tjenester som er gode nok. Men det avgjørende er ikke om skolen eller sykehuset eller renholdsavdelingen er offentlig eller privat. Det avgjørende er menneskene som jobber der, og deres motivasjon og kompetanse. Nøkkelen til forbedring er smartere løsninger og attraktive arbeidsplasser. Da må vi slippe kreativiteten til både fagfolk og innbyggere fri. Det er lettest å få til innenfor rammen av offentlig og ideell drift. Fordi de som skal jobbe for våre barn og våre gamle, levere brevene våre eller bringe oss trygt fram på toget, da kan ta mer hensyn til andre ting enn det som gir høyest inntjening. Det er ikke alt i vårt samfunn som skal være lønnsomt. Det finnes større verdier enn penger, og annen motivasjon enn profitt.
Vi er stolte over at den rødgrønne regjeringen bekjempet privatisering og bygget ut felleskapsløsningene, men misfornøyd med at den ikke gjorde mer for å styre velferd og skole på en ny måte. Vi vil gi lærere, leger, hjelpepleiere og renholdere tiden tilbake. Vi må redusere målstyringen, skjemaveldet og overdreven kontroll som i dag fratar  mange offentlig ansatte muligheten til å skape en bedre skole, helsetjenester og omsorg. Vi må ta et oppgjør med rangering og unødvendig kartlegging av barna våre, og fjerne stoppeklokken som tar friheten vekk fra våre eldre.
For å få til dette må vi erstatte markedsløsninger med tillit til folks sunne fornuft. Anbud, stykkpris, konkurranse og privatisering er mistillit satt i system. Til og med på julaften.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Takk til Lysbakken for eit viktig innlegg. Eg vil legge til:

Kanskje det er på tide at vi ikkje lenger må vurdere og velge bort det som er "dyrt". Korleis kan ein vurdere prisen på eit traume? Ikkje spør meg korleis vi klarer det, for eg gjer det ikkje.

Rådet for psykisk helse - Fra divanen: Marked og moral

Just like a pill


Psychiatric drugs are doing us more harm than good

As with benzodiazepines in the 1980s, the UK is prescribing SSRI antidepressants at a staggering rate – and to no good effect
'More than 53m prescriptions for antidepressants were issued in 2013 in England alone.'
'More than 53m prescriptions for antidepressants were issued in 2013 in England alone.' Photograph: travel-and-more/Alamy
We appear to be in the midst of a psychiatric drug epidemic, just as we were when benzodiazepines (tranquilisers) were at their height in the late 1980s. The decline in their use after warnings about addiction led to a big increase in the use of the newer antidepressants, the SSRIs (selective serotonin re-uptake inhibitors).
Figures released by the Council for Evidence-based Psychiatry, which was set up to challenge many of the assumptions commonly made about modern psychiatry, show that more than 53m prescriptions for antidepressants were issued in 2013 in England alone. This is almost the equivalent of one for every man, woman and child and constitutes a 92% increase since 2003.
Sales of antidepressants have skyrocketed everywhere and are now so high in my own country, Denmark, that – if the prescriptions were equally distributed – every citizen could be in treatment for six years of their life. The situation is even worse in the US, where direct advertising of prescription drugs to the public is permitted and where more psychiatrists were "educated" with industry hospitality than any other medical discipline.
I began to realise the scale of the problem when I was persuaded seven years ago to become a tutor for a PhD thesis on whether history was repeating itself, by comparing benzodiazepines ("mother's little helper") with SSRIs. This research has established that people get as hooked on SSRIs as they did on benzodiazepines, and 37 of 42 withdrawal symptoms were the same for SSRIs as for benzodiazepines.
It is hard to believe that so many people have become mentally disturbed and that these prescription increases reflect a genuine need, so we need to look for other explanations. There seem to be three main reasons for the huge growth.
First, the definitions of psychiatric disorders are so vague that many healthy people can be diagnosed inappropriately. Second, some of the psychiatrists who wrote the diagnostic manuals were on the industry's payroll, and this may have also led to significant diagnostic inflation. Third, the companies' behaviour has been worse in psychiatry than in any other area of medicine, with billion-dollar fines paid for the illegal marketing of psychiatric drugs for non-approved uses. The rise in sales reflects patient dependency on these SSRIs: they may have great difficulty stopping even when they taper off the drugs slowly. Withdrawal symptoms are often misdiagnosed as a return of the disease or the start of a new one, for which drugs are then prescribed. Over time, this leads to an increase in the number of drug-dependent, long-term users.
Another major problem with psychiatric drugs is that they can cause the symptoms they are supposed to alleviate. Unfortunately, psychiatrists tend to increase the dose or add another drug when a patient reports negative effects.
The problem is that many of these drugs simply do not work as people suppose. The main effect of antidepressants is not the reduction of depressive symptoms. They are no better than placebo for mild depression, only slightly better for moderate depression, and benefit only one out of 10 with severe depression. In around half of all patients, they cause sexual disturbances. The symptoms include decreased libido, delayed orgasm or ejaculation, no orgasm or ejaculation and erectile dysfunction. Studies in both humans and animals suggest that these effects may persist long after the drug has been discontinued.
The US Food and Drug Administration has shown that antidepressants increase suicidal behaviour up to the age of 40, and many suicides have been reported even in healthy people who took the drugs for other reasons (for example, for stress or pain). Another report also said that, among people over 65, antidepressants are believed to kill one out of every 28 people treated for one year, because they lead to falls and hip fractures. Indeed, it is not clear whether antidepressants are safe at any age.
My studies of the research literature in this whole area lead me to a very uncomfortable conclusion: the way we currently use psychiatric drugs is causing more harm than good. We should therefore use them much less, for shorter periods of time, and always with a plan for tapering off, to prevent people from being medicated for the rest of their lives.

tirsdag 29. april 2014

Sjokolade + kort = sant

søndag 10. mars 2013


Kort med sjokoklem

Ann Kristin har laget et fantastisk kort med sjokoladen sjokoklem.
Noen av jentene inne på mitt faste forum scrapping.no kunne tenke seg og lære og lage denne. Så da har jeg tatt på meg oppgaven med og lage en tutorial.
Jeg vet ikke eksakt hvile mål hun har brukt, så lager den slik jeg ser den ;-)
Dere burde dessuten ta dere en titt i bloggen hennes, for hun lager fantastisk mye flott!

Så da håper jeg at jeg har gjort den forståelig, og skulle det være noe, så er det bare og spørre ivei, så skal jeg svare så godt jeg kan :-)
For i denne tutorialen gjorde jeg en feil  jeg ikke oppdaget før på slutten, og jeg skal innlemme dere i  blemmene ved og skrive de i parentes ;-)

Her er kortet til Ann Kristin :




Og her er hvordan du lager et slikt kort :


Skjær ut en base på 11" x 6".
Score ved 5" og 6"


Så en ny base som du skjærer til 10" x 9"
Score ved 1" og 2" ved hver eneste side.
Feltene jeg har skravert skal klippes bort!


Når alle firkantene er klippet bort,  liker jeg og skråklippe kantene slik at boksen bretter seg penere.
Og slik skal den nå se ut før du går videre.

(Legg merke til at jeg har glemt og skråklippe høyresiden, den må dere gjerne skråklippe :-))


Sjokoklem er 2 3/4" i diameter. Så finn en sirkel die som er litt større en dette, gjerne 3"
 og skjær ut et vindu midt i arket. 
Arket er for stort til og gå igjennom kutte maskinen, men du bretter bare kantene slik som jeg har gjort her.


Så skjærer du ut pynteborden. Det ideelle er nå om du får til en kant som er 1" mellom den ytterste pyntekanten og sirkelen i midten. Og husk at pynteborden ikke bør være noe særlig større en 3" den heller.


Så tar du sirkel diesen som du brukte til og skjære hull i basen med og legger på pynte ringen din.
Og tegn av diameteren. Etter at du har tegnet den av tar du en pregepinne og preger sirkelen.


Så klipper du V inn fra midten og til sirkelen du har tegnet og preget.
Og du kan fint lage litt mindre og penere V en hva jeg har gjort *rødmer*

Og nå er tiden kommet for og lime på papir og pynt på kortbasen og esken før du går videre med montering. Jeg har ikke pyntet min, da dette er en tutorial laget i hui og hast.
Men jeg lover og lage en pyntet versjon selv senere når jeg har fått vært og kjøpt inn denne herlige sjokoladen alle prater om ;-)


Så limer du på pyntesirkelen, og legger lim på alle stedene jeg har skrevet lim.
Dvs alle de ytterste flappene.
Bruk gjerne en sterk tape.


Lim først de små flappene slik at den tar form som en eske.
Enkleste måten og lime esken pent på er og legge den pent kant i kant på venstre siden av kortbasen, for da er det bare og brette basen rundt esken.



Da er kanten limt opp, også limer du alle flappene sammen som vist her, og bretter resten av kortet rundt.

(her ser dere da på undersiden at jeg har faktisk skjært kortbasen feil jeg. Den er jo for liten. Orket ikke lage ny, men snudde den og skrev riktige mål til bilde dere ser øverst :-))


Og voila.........Da er den ferdig... tatarada..


Legg gjerne igjen linker under her om dere lager denne, så får jeg se hvor stilige de blir :-)

søndag 27. april 2014

Basiller som biter

Vi kjenner dei alle, desse små basillene. Wikipedia definerer det slik: Basiller (fra latin Bacillus, «liten stav») 
Basiller har evnen til å danne sporer som tåler ekstreme forhold blant annet når det gjelder temperatur og stråling.
Min personlige basill, som tåler ekstreme forhold (strålande sol og høge temperaturer) er for tida scrapbooking. Istad handla eg enda nokre nestabilities (etter å ha vore en KORT liten tur på pandura igår), og no har eg sett lyset: Eg vil på scrappemesse! Eg har aldri vore på dette før, men syns det høyres moro ut. Den eine er rett før bursdagen min,og alle veit jo at bursdager innebærer gaver!
Når overnattinga var på flotte 150 kr natta, og staden er lillestrøm (eg har alltid sagt eg bør reise meir i Norge), er det få grunner til å ikkje dra! 


Praktisk info., pris, sted oa.

Praktisk informasjon

Det tas inngangspenger ved døren.
  1 dags billett:     kr. 80,-
  2 dagers billett: kr. 120,-  
Barn under 12 år gratis inngang.
VIP-billetter

Nytt av året er VIP-billetter.

Med disse slipper du å stå i lange inngangskøer og du får mot fremvisning av VIP-billetten din tilgang til gratis kaffe, te eller saft så lenge du er på messsen. Det er også inkl. to vaffelplater hver dag. :-)

Priser for disse billettene er for 1 dags billett kr 115,-.
For 2 dagers billett er prisen kr 160,- .

VIP-billetter kan kjøpes i nettbutikken.
Alle treffdeltakere og de med VIP-billetter vil få tilsendt adgangsbilletter i posten, og disse billettene vil være inkludert i samtlige loddtrekninger som avholdes på messen.

Det er gratis parkering på området.


Åpningstider
Lørdag:     11:00 - 17:00
Søndag:    11:00 - 17:00


Det er:
- tillatt med barnevogn i messelokalet. Dette forutsetter likevel at det tas hensyn til de andre som er i lokalet, både andre besøkende og utstillere. 
- ikke minibank i lokalet. Noen forhandlere har ikke anledning til å ta kort, så det kan være lurt å ta dette med i betraktning.




Overnatting for Treffdeltagere
Dette er et tilbud til treffdeltagere som er på treff 2 dager og til de som kommer langveis fra.
Vi har fått tak i ca. 15 plasser av overnatting av MEGET enkel standard på en arbeidsbrakke i nærheten.
Altså et tak over hodet, tilgang til vask, toaletter og kjøkken. De som kan tar med seg seng selv slik vi pleier å ha med på treff. Det finnes 3 soffaer man kan ligge på og ca 5 "sengeplasser", en lang gang med ca. 8 "sengeplasser",

Betaling for dette blir 
kr. 150,- for tak over hodet 

Hoteller i området:

Thon Hotel Lillestrøm - Hotell i Lillestrøm

Translate

La vita è bella

About me: