Søk i denne bloggen

torsdag 29. januar 2015

Walking down memory lane

Eg leita etter ei blokk som eg kunne ta med meg i en samtale, og kom over ei 'dagbok' fra når eg flytta til Bergen første gangen. Eg syns det er utrulig moro å forflytte meg langs memory lane, og tenkte å dele en bit av denne reisa med dykk. Eg valgte et innlegg som handler om flaks og uflaks, siden dette fortsatt er eit tema eg grubler mykje på. Skaper vi vår egen flaks og tilfeldigheter? Er det slik at vi øker vinnersjansen til fleire lodd vi leverer inn, og har overtru dermed en sjølvoppfyllende profeti i seg? Eg er vel fortsatt ikkje kome til nokon konklusjon, men det som ikkje kan forklares er også det som er mest spennende.

Manifest for psykisk helsevern

I Sogn og Fjordane ligg NPS, eller Nordfjord psykiatrisk senter. Der jobber Trond Aarre, og Aarre har mange tanker om korleis helsevesenet bør organiseres. NPS er kåra til landets beste DPS, og Aare har også skreve bok som er blitt godt mottatt av fleire. Han har tette bånd med politikere, og Ifjord var blant anna Bent Høie på NPS, og lovpriste avdelinga. Han peiker på at andre helseforetak har mykje å lære av NPS. Eg visste ikkje så mykje om Trond Aarre, men var på ei forelesning med han. Dessuten kom eg over en anmeldelse av boka hans, i tidsskrift for norsk psykologforening. Etter å ha lest anmeldelsen, som blant anna kommenterer at boka kan "vere farlig for psykisk helsevern", bestemte eg meg for å lese den sjølv. No ligg den på pulten min, og så langt har eg lest 1/3. Eg er enig i mykje av det anmelderene poengterer: Når du les den, blir du imponert over spørsmåla som blir stilt, og pågangsmotet som ligg bak. Men eg sit også med ein litt uggen følelse i magen. Kor mykje av dei negative sidene av Aare sitt tankesett, får kome fram? Kva er skyggesidene?

Eg legg ved anmeldelsen som var i tidsskrift for norsk psykologforening under.

En farlig bok for psykisk helsevern

Et manifest betegner en tekst som danner grunnlaget for en ideologi gjennom å gjøre rede for prinsippene og intensjonene som ligger til grunn. Trond F. Aarre sin bok Manifest for psykisk helsevern er derimot så mangelfull at den på langt nær lever opp til sin egen tittel.

En farlig bok for psykisk helsevern

Et manifest betegner en tekst som danner grunnlaget for en ideologi gjennom å gjøre rede for prinsippene og intensjonene som ligger til grunn. Trond F. Aarre sin bok Manifest for psykisk helsevern er derimot så mangelfull at den på langt nær lever opp til sin egen tittel.
 
FORENKLER: Boka er velegnet til politisk manipulasjon, fordi den forenkler så mye at det faktiske innholdet i psykisk helsevern blir borte. Dette gjør boka farlig for psykisk helsevern, hevder Peter Zehentbauer og kolleger i dette innlegget.




 
Forfatterne bak debattinnlegget jobber alle som psykologer i Nordfjord, i det samme område der psykiateren Trond F. Aarre er avdelingssjef. Hans bok Manifest for psykisk helsevern har fått mye oppmerksomhet. Vår anmelder Marit Grande anbefaler boken på side i denne utgaven.
Forfatteren forteller at han har beveget seg bort fra det medisinske perspektivet som han tilegnet seg i studiene og i spesialistutdanningen. Nå ønsker han å tenke nytt om «… hvordan vi arbeider og organiserer tjenestene våre».
Når Aarre i så stor grad undergraver legitimiteten til både den medikamentelle behandlingen og den psykoterapeutiske, hva blir så igjen?
Boka er lettlest, tilsynelatende veldokumentert, krydret med tiltalende ord. Ikke minst: Med sin vektlegging av brukermedvirkning og verdien av de uspesifikke effektene av psykoterapi er boka politisk korrekt. Slik blir den også velegnet til politisk manipulasjon, fordi den forenkler så mye at det faktiske innholdet i psykisk helsevern blir borte. Dette gjør boka farlig for psykisk helsevern.

Gode spørsmål – feil svar

Aarre setter blant annet frem følgende fem sentrale påstander:
1)
Den medisinske modellen egner seg i liten grad til å forstå og behandle mennesker med psykiske lidelser. En må bruke en kontekstuell modell. Mye av det en diagnostiserer i dag, er ikke psykisk sykdom, men varianter av normalitet.
2)
Medikamentell og psykoterapeutisk behandling har mye mindre spesifikk effekt enn vi trodde. En må satse mest på de uspesifikke sidene ved psykoterapi. Dette kan like bra og billigere utføres av andre yrkesgrupper enn leger og psykologer. For å løse problemene i psykisk helsevern må en satse på brukermedvirkning og utstrakt utadrettet virksomhet der en sørger for at pasientenes egentlige behov blir dekket.
3)
Problemene vi har per i dag i psykisk helsevern, bunner i dårlige holdninger hos tjenesteytere samt dårlig organisering og ressursutnyttelse.
4)
Løsningen blir derfor at en ikke kan kreve flere ressurser. En må arbeide med organisering og holdningsendringer hos tjenesteyterne.
5)
Gjennomgående i hele boka ser vi følgende holdning: «hvis man gjør slik som på Nordfjord psykiatrisenter, går alt mye bedre».
Når vi leser boka i sin helhet, oppdager vi at vi er enige i mye av det Aarre skriver om problematiske forhold i psykisk helsevern. Hvorfor blir vi likevel så opprørt over hans tenkning? Fordi løsningene hans ikke holder mål.

Fagligheten må være grunnlaget

Et av de store problemene i psykisk helsevern er etter vår mening at fagligheten har blitt mer og mer utvannet og borte i økonomi og jus. Kompromissløs faglighet bøyer seg ikke for myndighetenes krav dersom disse er i konflikt med det faglige.
Når det gjelder denne boka, er det uklart om argumentasjonen i den bygger på fag, forvaltning eller politikk. Ingrediensene blir blandet slik det passer for å underbygge forfatterens standpunkt, selv om han hevder at han ikke skriver om fag. Etter vårt syn er den faglige tenkningen grunnmuren for drift av psykisk helsevern. Så må man se hvilke administrative og politiske konsekvenser dette har, og velge om man vil ha et helsevern som bygger på fag, eller om det er noe annet som skal legge premissene. For å kunne ta dette valget trenger man blant annet tall som gir et helhetsbilde av det som faktisk skjer på grunnplanet. Å gjøre som Aarre og plukke ut enkeltstående statistikker, for eksempel antall pasienter per terapeut, er for enkelt til å kunne gi et godt grunnlag for styring.
Kritikk av den medisinske modellen har foregått i flere årtier, og Aarre kritiserer den med rette. Han kritiserer også med rette en diagnostikk basert på adferdskriterier og statistikk. For å forstå og behandle psykiske lidelser trenger vi en bred psykologisk og psykiatrisk kunnskap.

Statistisk rør

Det ser ut til at Aarre forveksler normalitet, sett ut fra et statistisk paradigme, med helse. Dette er fatalt i et langsiktig perspektiv. Historien viser oss gang på gang normalitetens patologi i forskjellige samfunn. Normalitet er kulturelt og tidsmessig betinget – en gang i tiden var det normalt å tvile på om kvinner hadde sjel.
Aarre tenker at de uspesifikke effektene ved psykoterapi er viktigst. Problemet her er at de såkalte fire store – placebo, utenomterapeutiske variabler, spesifikke metoder og uspesifikke variabler – bygger på korrelasjon. Dette betyr at uspesifikke variabler forklarer 30 prosent av variabiliteten av terapieffekt. Det betyr ikke at det automatisk oppstår 30 prosent terapieffekt om man setter en pasient i samme rom som et annet (fag)menneske.
Det ser ut til at Aarre blander sammen korrelasjon og effekt.
Trond Aarre
 

Brukermedvirkning ikke nok

Når Aarre i så stor grad undergraver legitimiteten til både den medikamentelle behandlingen og den psykoterapeutiske, hva blir så igjen? Svaret synes å være brukermedvirkning. Selvfølgelig skal brukerne medvirke. Men det er for enkelt å tro at det går mye bedre når en satser på brukermedvirkning, og at alle skal ha arbeid og noen å være glad i istedenfor å ha spesialisert behandling. Det er ikke enten eller. Her kan vi få hjelp av Ole Brumm: ja takk, begge deler.
Aarre skriver at «Det er uhyre vanskelig å drive godt psykisk helsevern, men prinsippene er enkle. Jeg mener vi bør følge fem overordnede prinsipper: brukermedvirkning, samhandling, langsiktige perspektiver, fornuftig organisering og kompromissløs faglighet. I denne boka drøfter jeg de fire første. Faglighet er tema for tradisjonelle lærebøker i psykiatri».
Det er vanskelig å forstå hvordan Aarre kan bortimot forkaste den medisinske modellen, for så i neste øyeblikk å vise til tradisjonell psykiatri når det gjelder faglig innhold. Psykiatrien springer jo nettopp ut fra den samme medisinske modellen. Vi leter forgjeves etter en solid teoretisk og faglig forankring, og vi opplever at denne boka – i strid med det Aarre selv hevder – helt mangler kompromissløs faglighet.
En annen stor mangel er at han skriver om psykisk helsevern som om det bare finnes voksne. Vi finner ikke en tanke om psykisk helsevern for barn og unge; dette er å følge i fotsporene til tradisjonell psykiatri. Et manifest må bygge på riktig grunnlag; gjør det ikke det, blir det villedende. I verste fall blir det også farlig.

søndag 11. januar 2015

Erfaringskompetansen

Eg kom over nettsida "erfaringskompetanse.no" når eg las det nye tidsskriftet for norsk psykologforening. På nettsida finn ein mykje informasjon om mental helse, blant anna brukererfaringer knytta til forskjellige diagnoser og behandlinger. Nettsida anbefales på det varmeste! Eg legg ved nokre innlegg på nettsida, og om du er nysgjerrig på meir er det berre å sjekke ut sida her.

Brukererfaringer

Det er stadig flere som deler sine erfaringer med oss. Her kan du lese hva vi har mottatt i elektronisk form. Ønsker du å dele dine erfaringer? Les hvordan du går frem her.
Vi har også samlet inn brukererfaringer i andre formater som for eksempel bøker og filmer. En fullstendig oversikt finner du her. Ta kontakt på bibliotek@erfaringskomeptanse.no om du ønsker å låne noe. Alle som vil kan låne hos oss, og vi sender gratis over hele landet. 
Pound skriver om sine opplevelser da hun falt ut av en kommunal arbeidsplass, og gir tips til hvordan bedre tilrettelegging kunne holdt henne i jobb.
En brukererfaring fra erfaringskompetanse.no
”Et ønske om å bidra til dialog og endringer er årsaken til at jeg valgte å stå frem i media med mine erfaringer i psykiatrien”, sier Anne Grethe Teien.  I sin artikkel om erfaringene med det å stå frem i media med sin historie, reflekterer hun over følger av det å være åpen om sine psykiatrierfaringer i det offentlige rom.
En brukererfaring fra erfaringskompetanse.no
Antidepressiva er antatt å virke på en spesifikk nevrobiologisk forstyrrelse i henhold til en ”sykdoms-sentrert” modell for medikamentell virkning. Denne oppfatningen er ikke evidensbasert. En alternativ, ”medikament-sentrert”, modell antyder at psykotrope medikamenter/rusgifter (eng. drugs) skaper abnormale (syke) tilstander som tilfeldigvis kan lette symptomer.
Tenk deg at du har et mer eller mindre «perfekt» liv. Hus, bil, ektefelle, barn, jobb og venner. Og for å toppe det hele, et barn i magen. Er man lykkelig da? Er det dette som skal til for å bli lykkelig? Kanskje. Jeg hadde alt dette. Men så skjedde det noe.
En brukererfaring fra erfaringskompetanse.no
Jeg drømte om å bli journalist eller psykolog en gang i tiden, men så kom følelsene og depresjonen i veien. Så ble det bibliotekarutdannelse med et nødskrik og mange krevende stunder med bøker og eksamener i løpet av seks år. Jeg begynte å jobbe i en administrativ deltidsstilling på en skole i 2002 og hadde ganske tidlig en prat med leder angående psykiske utfordringer.
En brukererfaring fra erfaringskompetanse.no
Tenk hvis… vi som opplever å bli skjøvet bort, ut, inn i psykiatrien, vekk fra vante omgivelser, fordi vi oppleves som alvorlig psykisk syke, heller kunne bli møtt med nysgjerrighet og velvilje til å finne ut av hvorfor akkurat jeg har sluttet å fungere slik andre har vært vant til at jeg fungerer?
En brukererfaring fra erfaringskompetanse.no
Gunn Pound har her skrevet et avisinnlegg om hvordan hun møter manglende interesse for sin brukerkompetanse.
En brukererfaring fra erfaringskompetanse.no
...han våkner med et smell. Ikke et fysisk smell eller en lyd. Det smeller inni han. Nok engang er det en natt som ender opp i frakturert oppstykket søvn som et resultat av marerittene han aldri kommer vekk fra. Han har prøvd det meste. Drikke det bort. Medisinere det bort. Ruse det bort. Nå går han i terapi, noe han har gjort det siste halve året. I tillegg har han tatt total avstand fra all rus, helt ned til alkohol. Folkemedisinen. Alkoholen som for mange er symbolikken på det og komme seg igjennom neste dag, eller glemme den dagen som har vært.
En brukererfaring fra erfaringskompetanse.no
”Målet mitt er å kunne hjelpe andre”, sier Christine Winge Strandmann om sitt bidrag ”Min vei ut av depresjon”. ”Jeg opplevde at tilbudet fra det konvensjonelle hjelpeapparatet passet dårlig for meg, da jeg ikke ønsket medisiner for å komme ut av depresjon. Jeg trengte en mer helhetlig tilnærming som tok vare på sammenhengen mellom kropp og sinn” og i dette bidraget reflekterer hun over hva som hjalp henne ut av depresjonen.
En brukererfaring fra erfaringskompetanse.no
Jeg forundrer meg stadig vekk over at møte med psykiatrien for så mange må oppleves som så vanskelig og traumatisk. Ja, at for mange blir det en av deres nye traumer og enda til kanskje det første store traumet de har opplevd. Det er som om medmenneskeligheten er blitt borte på en eller annen måte.

lørdag 3. januar 2015

Lite lerret med decoupage


På dette lerretet begynte eg med gesso over heile flata. Etter dette brukte eg servietter som eg fordelte utover. Eg brukte så decoupagelim for å feste alt, og tok også på nokre blomstrer som eg farga over igjen med meir gesso. Når alt var tørka, begynte eg å pensle på metallic farge i forskjellige nyanser. Eg tok også på meir servietter, som for eksempel den røde dykk ser heilt nede til høgre. Når alt var tørka brukte eg eit bokstavstempel, og stempla over blomstrene og serviettene. Eg tok også på bokstaver kor eg brukte det samme stempelet. På toppen limte limte eg på eit kvitt bånd på skrå.

Translate

La vita è bella

About me: